Andre del 1928-1945

Opp ett nivå  Tilbake  Neste

Perioden 1928 -1938.

Dessverre mangler protokollen for denne perioden. Men en sentral begivenhet må tas med. Våren 1928 brenner ungdomshuset. Werner Jørgensen var den gang 7år, og er en av få som nå husker hendelsen. Han forteller at ungdomshuset var bygd på pæler. Veien gikk den gang på nedsiden av huset. Brannen blei oppdaget tidlig på morgen. Werners brødre Henry, Wilmar og Ole ble purret. Werner selv fikk som 7-åring ikke lov til å gå til brannstedet før huset var helt nedbrent. Han står i loftsvinduet og ser røyken derfra. Dette er samme året som Geftegreff bygger i Kleivan. Postkontoret holder derfor til i midlertidige lokaler i ungdomshuset. Poståpner var for øvrig Kristen Fredriksen(gift med Joakime Jørgensen). Kristen Fredriksen var skomaker og hadde verksted på loftet i gammelgården på Bjerkhaugen. Werner kan fortelle at man klarte å redde postkontorets pengeskap fra brannen.

                                 31-13-03

Werner mener at gjenoppbyggingen tok til nokså raskt. Det stemmer også godt med regnskapsbøkene der regnskapet fra 1929 inneholder et eget kapittel med bygge-regnskapet. Når gjenoppbyggingen kunne skje så raskt, så har vel dette sin årsak i at huset var assurert. Wener mener at det er sannsynlig at Kristian Simonsen var sentral under byggearbeidet. Muligens også lærer Støvers svigersønn som var snekker.

Om brannårsaken vet man lite. Muligens kan den være forårsaket av en sigarettstump som er kastet fra veien som den gang gikk på sjøsiden av ungdomshuset. Huset hadde jo ingen grunnmur. Det var åpent under.

Perioden 1938 – 1945

Av årsmøteprotokollen 19.12. 1938 framgår at medlemstallet har økt siste året. Laget er også aktiv på mange områder. Det planlegges leikarkurs. Skitur til Lundenes ønskes avholdt, og det fremmes forslag om at man må få til et esperantokurs. Det arbeides for å få opprettet en studiering og for å få til et norskkurs. Boksamlingen vokser stadig og antall bind oppgis til 30 i 1937. Møtene synes ellers å ha samme struktur som tidligere. I tillegg til drøfting av de aktuelle sakene er det alltid diskusjon over faste tema med valgt innleder. Eksempel på tema er:

Hvad slags interesse bør en ungdom ha? ( Innleder Arne Haugan)

Diktaturet ( Innleder Nils Henriksen)

Hvem slit mest for brødet, fiskeren, bonden eller andre? (Innleder Ditlev Wibe)

Skattespørsmålet (Innleder Nils Henriksen)

Kva kan fiskerne gjøre for å forbedre sine økonomiske kår?

Kva mål høver best i skolen? (Innleder Ragnhild Osen)

At også rikspolitikken vakte interesse, viser for eksempel  temaet  ” Hvorfor er det nødvendig med et skifte av regjering? Innleder her var Lorents Mikalsen.

Språkspørsmålet vakte på denne tida høyt engasjement.  5. febr. 1939 vedtas at UL Vetten skal innbyde til massemøte på Folkvang søndag før avstemning angående skriftspråket i folkeskolen.   ”Lærer Meløe tilbød seg også å tale om saken, samt referere om folkeskolens tilblivelse”.  Det vedtas også at lagslovene skal nedskrives på maskin, men både på bokmål og nynorsk.

På alle møtene var det en eller annen form for underholdning, gjerne i form av opplesning. Fast innslag var også opplesning fra Galtefuten. De fleste møtene ble avsluttet med leik.

Sakene skiller seg ofte ikke så sterkt ut fra dagens. Det er snakk om vedlikehold av huset, rundvask, maling, innkjøp av redskaper til kjøkkenet, oppfordring til dugnad av ulik art, bl.a. til inngjerding av plantefeltet i Ramfløya.  13. aug 1938 vedtas for eksempel innkjøp av maling til huset  -  30 l tran og 20 l olje. Husets farge skal være gul med hvite lister.  Samme året, 2. oktober, vedtas forslag fra Ditlev Wibe om at ” UL Vetten henstiller til Veivæsenet gjennom herredstyret at veien Slagstad - Sand må repareres, eventuelt overgruses. Likeså foreslår laget at der arbeides landgangsvor på Slagstad, Kleivan og Nordsand.”

Stemne

24.-25.juni 1939 er det stemne på Sandsøy. At dette var et stort tiltak ser en bl.a. av antallet valgt i komiteen.  Jeg siterer rett fra møteboka: ”Valgt til komite blev.  Fru Simomsen, Fru Haugan, Fru Meløe, Frk Bjørg Olaisen, Frk. Olaug Fredriksen, Fru T. Jørgensen, Gerd Kristoffersen, Bjørg Andreassen, Dagmar Pettersen, Petra Haugan, Margarett Pettersen, Edna Eilertsen, Fru Inga Kristiansen, Margot Kildal, Hr. I. Høve, J. Dahlberg, Frithjof Kristiansen, Lerke Jansen, Trygve Pettersen, Ole Hammer og Asbjørn Slagstad.”  Dessverre har vi ikke noe referat fra selve stemnet.

UL Vetten disponerer på dette tidspunkt radio. Det drøftes om mulighet for kjøp av grammofon. På møtet 12.11. 1939 opplyses at formannen har fått tilbud om grammofon til kr. 25.- . ”Den anbefales kjøpt”.

At økonomien var noe annerledes enn i dag, viser et vedtak fra årsmøtet i 1940 der det vedtas etter forslag fra Lerke Jansen at Johs Dahlberg får anledning til å kjøpe fyllepenn til føring av lagets protokoll.

 

Stiftelsen av idrettslaget ”Fram”

22.8. 1939 holdes ”konstituerende møte ang. idretssaka. Sak 1 – UL Vettens idrettslag ” Fram ” blev stiftet med 13 medlemmer.”

Medlemskontigent for damer og barn ble satt til kr. 0.50, for menn til kr 1.00. Til formann ble valgt Einar Osen. Valgt i styret ble Werner Jørgensen, Olaf Kildal og Peder Andreassen. Kaptein på fotballaget ble Harry Pettersen. Materialforvalter ble Oskar Benjaminsen, oppmann T. Pettersen og kasserer Odd Pettersen. Følgende kontrakt ble enstemmig vedtatt:

§ 1         UL Vetten forplikter sig til å beskytte og støtte Idrettslaget efter samme prinsipp som de andre særlag av UL vetten.

§2        Idrettslaget Fram som er et særlag av UL Vetten forplikter seg til å gi UL Vetten beretning av sit  arbeide og regnskap minst en gang vert år.

§ 3        I tilfelle at laget skulde oppløses skal mulige eiendele fårvaltes av UL Vetten.

 

Krigsårene

I mai 1940 pågår kampene i Nord - Norge for fullt. Også i UL Vetten skaper dette engasjement. 13.5.1940 er det lagsmøte. Møtet beslutter enstemmig å gi kr. 70.- til hæren. I senere møter blir det diskutert hvordan disse pengene skal nyttes. Det ender med at pengene ”brukes til eventuell krigsskadesassuranse for UL Vetten.”

Etter Nazi-Tysklands seier skjer også en nyordning av landet. Dette skaper sterke følelser  og et strekt engasjement. Også møtene i UL Vetten blir preget av dette. Møtet 3. nov. 1940 synes å ha vært heller dramatisk. Ragnhild Osen innledet med noen ord om den nye situasjonen ”som nu er inntrått i landet.” Spørsmålet er om laget skal fortsette sine møter som vanlig etter dette. Møtet vedtar at det blir opp til styrets skjønn å vurdere om møter skal holdes. Deretter innleder Einar Høve til politisk diskusjon. Emnet var ”Den nye tid”. Etter Høves innledning  nekter Ragnhild Osen å fungere som møtestyrer. Asbjørn Slagstad sier seg villig til å overta. Fru Simonsen fremmer så forslag om at diskusjonen skulle avbrytes. Dette blir vedtatt. Deretter overtar igjen Ragnhild Osen som møtestyrer. Episoden viser at det knyttet seg sterke følelser til hendingene som nå finner sted i landet. På  møtet 18. november forlanger E. Høve at Ragnhild Osen skal ”tilbakekalle visse ord som hun skulle ha sagt på møtet 3. november”. Det fremgår ikke av det korte møtereferatet om det ble gjort. Årsmøtet 22. desember 1940 velger for øvrig Einar Høve til formann. Ragnhild Osen blir på påfølgende styremøte valgt som nestleder ”der formannens stemme avgjorde valget.”

Aktiviteten i laget synes å ha vært lav i 1941. Noen styremøter blir avholdt. Det vedtas å starte en dramatisk klubb med Johs Dahlberg som leder.  Ragnhild Osen fremmer også forslag om å starte en studiering og leselag. Det fremgår ikke av møtereferat-ene om det blir noe av disse tiltakene.

                                 28-24-7 (WinCE)

Den 18. mars 1942 er det styremøte på Nordsand. Sentral sak er rundskriv om nyordning av ungdomslagene. Styremøtet vedtar å tillyse lagsmøte om saka. Rundskrivet fra fylkesformannen om nyordningen - de nye lover og påbud osv  blir lest opp på neste lagsmøte, men ikke diskutert. Man synes å ta rundskrivet til etterretning, men et resultat er i alle fall at lagets aktivitet holdes på et minimum. I 1943 avholdes bare to styremøter og ett lagsmøte. Av årsmeldingen framgår at 60% av medlemmene er utmeldt, deriblant 2 av styret, samt kassereren. Aktiviteten synes bare å begrense seg til det mest nødvendige regnskapsmessige. For året 1944 er det ikke avholdt møter som er protokollført. Huset, i hovedsak lillesal og kjøkken, ble i perioder under krigen utleid til evakuerte. Huset ble også benyttet av tyskerne en del ganger.

Første møte i laget etter freden er 10. juni 1945. Her besluttes det at styret fra 1941 skal bli stående til årets utgang. Fra Troms Ungdomsfylking kommer det krav til alle ungdomslag om at de må avgi rapport om sitt arbeid under krigen. En slik rapport blir også oversendt fra UL Vetten.

Formenn i  UL Vetten i perioden 1938 –1945:

1938        Johs Dahlberg                1939        Trygve Pettersen        1940        Trygve Pettersen

1941        Einar Høve                          1942        Johs Dahlberg        1943        Ditlev Wibe

I resten av perioden ble det ikkje avholdt årsmøter.