Klassisk inndeling av bergarter
Bergartene kan inndeles etter opprinnelsesmåte og struktur:
| 1. | ERUPTIVE BERGARTER. Smeltemassen er krystallisert, jamkornig eller porfyrisk struktur. |
| 2. | SEDIMENT- eller AVSETNINGSBERGARTER. Gjerne avsatt under vann, strukturen kan være "bruddstykke" eller porfyrisk struktur. |
| 3. | METAMORFE eller OMDANNETE BERGARTER. Dannet fra 1 eller 2, strukturen kan være krystallinsk eller skifrig. |
Den vestskandinaviske jordskorpefoldningen
Ved slutten av silurtiden (for 320 mill. år siden) foregikk en sammenpressing av jordskorpen i et langt belte som omfatter Skottland og den nordvestlige del av den skandinaviske halvøy og Svalbard. Denne hevingen av berggrunnen blir også kalt den Kaledoniske foldningsbevegelsen etter det gamle navnet på Skottland som er Kaledonia.
Kambro-siluriske lagrekker av leirskifer, kalkstein og sandstein er her tydelig sammenfoldet. Når vi beveger oss nordover i Norge, finner vi i stigende grad omdannelse av bergartene; kambro-silurisk leirskifer opptrer som fylitter (grovkrystallinske glimmerskifere). Hele Altevikfjellet og nordover til Slagstadfjellet består av fylitter.
Skillet mellom disse bergartene og forekomstene av dypbergartene i området (granitt og gabbro) går midt over Sandsøya, se inntegnet skillelinje fra Bratteberget i Altevika og til utløpet av Hallevikelva. I foldningstiden ble disse smeltemassene presset inn mot de lagdelte bergmassene og størknet til slutt her, ofte i lagformete partier. Den omgivende skiferen ble da omdannet til gneisbergarter (jfr. gneisforekomster på Bjarkøya).
Grytøy, Bjarkøy og en del av Sandsøya består i hovedsak av gneis og granitt. Da de nevnte smeltemassene trengte fram, fikk en ertsmineral- avsetninger i den tilgrensende bergmassen. Vi kjenner til jernmalmforekomster både på Bjarkøy og Meløyvær. De kopperholdige svovelkisene i Norge er oppstått på denne måten.
.jpg)