Bygdemøller

BYGDEMØLLER

I lange perioder fra 1600 – 1850 var det vanskelig å skaffe korn til befolkningen.  Kriger ute i Europa, uro rundt handelen med kjøpmennene i Bergen og hanseatene og til tider ufred med russerne, førte til knapphet på korn.  Under ”kapertiden” først på 1800- tallet ble det riktig ille når ei jekt ble tatt av engelskmennene og ikke kom tilbake til bygda med handelsvarene.

Størst betydning for kornproduksjonen her nord hadde nok det dramatiske fallet i tørrfiskprisen rundt 1600 som førte til at folk begynte å forlate fiskeværene ute i fjordene og trakk inn i fjordbotnene og ble i større grad fiskerbønder.

På Sandsøya har vi funnet frem til to kvernbruk på Kolsland. På Slagstad har vi ”Mølneelva”  som også hadde ei mølle. Her finner vi ingen som har betalt kvernskatt, men i 1723 nevnes ”Qvern er der ved jorden, hvorpaa iche oftere males end naar stor Vandflom, til husbehov”.

På ting på Sørsand den 4/11 1796 måtte disse to betale kvernskatt:

Ole Hey (skrives også Hay, Haij), matr. 48, skatt 4 skilling og

Guldbrand Edisen, skatt  2 skilling.

På kart over Kolsland har vi bevart navnet ”Mølnevollen”, midt på kartutsnittet.   Fra Mølnevollen og ned til sjøen er det tilstrekkelig fallhøyde til ”kvernkaller”.  Vår og høst var vannføringen tilstrekkelig for kvernbrukene. Birger Henriksen har påvist restene av murene til kvernhusene på ”Mølnevollen” etter det hans far har fortalt.

Bildet viser vannføringen 1. mai  2008, ved ”Va”, der veien går opp til ”Skurholla” på bruk 4.

Terrenget nedenfor ”Va” er vist på bildet nedenfor.  Her har i alle fall stått ei bygde-mølle.  Fallhøyden fra nederste del av bildet og ned til havet er 15 meter. Mølla har trolig utnyttet vannfallet frem til ”Va”.

Torbjørn Chruickshank fra bruk 32/2 på Slagstad har tatt vare på to kvernsteiner som ble funnet på Bakkan på Slakstad. Gårdselva her har ikke vannføring for kvernbruk, men Mølneelva på gården Slagstad har tidvis hatt vannføring til et kvernbruk, se ovenfor. Vi tror imidlertid at eieren av Bakkan som kom fra Kolsland, Mathinius Knutsen, har tatt med seg de gamle kvernsteinene fra Kolsland. Kvernsteinene er her fotografert i 2010 på bruk 30/43:

Steinene har en diameter på ca. 1 meter, kanskje steinene i bygdemølla til Ole Hay.

Vi har selvsagt ingen bilder av disse kvernbrukene, men ei restaurert bygdemølle fra Kvæfjord har vi fotografier fra, fotografert i 1980 av Per J. Molin.

Litt om eieren av den største mølla på Kolsland, Ole Hay:

På bruk 30/1 klokkereiendommen i Altevika har vi en sti (Ol-Hei-veien) som i dag er helt overgrodd, men den var i sin tid en del av den gamle veien til Slakstad. Veien er påvist meg av Aksel Moritzen som vokste opp på Slagstad og siden flyttet til Kolsland (se bruk 31/18). Han var særdeles godt kjent på øya og interessert i gamle navn, historier etc. Hvorfor veien har fått dette navnet, er nok usikkert for Ole Hay bodde sikkert på Kolsland og nede ved sjøen der alle husene stod samlet på hans tid.

I kirkebøkene er han først nevnt  på Sand ved trolovelsen den 10/11 1788 med Johanna Margrethe Ascanius, f. 1762, vikselen er den 22(?)/11 i 1788.

Bortsett fra hans tre ekteskap er det kun opplysninger om mølledriften vi har funnet. Bygdebokforfatteren mener også at faren Lars Hay  var klokker bosatt i Altevika, men det fremgår ikke klart av skriftlige kilder. Ole Hay er innført i dødsregisteret i Trondenes kirkebok (ikke i anneksboken for Sand). Her står at han døde 1. sept. 1828, 78 år gammel.  Oppgitt alder må være feil !. Folketellingen for 1801 oppgir at han er 42 år, altså f.ca.1760. Selv om alderen i tellingene ofte er svært unøyaktige, er nok tellingen av 1801 mer å stole på enn den oppgitte alderen ved begravelsen. Han fikk barn så sent som i 1829 (79 år gammel etter bygdeboken), men han var 69 år ved nevnte fødsel. Se årstall på tavlen og utklipp fra kirkeboken for Tranøy hvorfra disse kom til Sand. Ved tellingen i 1801 er Pernille Nilsdtr Hjort 71 år, altså f. ca. 1730, men "etter begravelsen" er hun født ca.1736.

Jeg kan ikke finne "Ole Nilsen" konfirmert i Tranøy eller Dyrøy, men på Å i Ibestad.. Har ikke funnet flere barn i Tranøy til Lars og Peternille(Pernelle) i Tranøy så opplysningene er sparsommelige her nord.

Kilde: Folk og slekt i Trondenes:

I dataregistrene til denne boken kan en også lese(nr. 7411) en registrering om utenbygspar følgende: Ole Larsen Hay (1756-1828), født på Å i Astafjord, død på Kolsland, g. 1791 m. Helene Kartrine Kristensen Aschanius (1769-1811), født på Slakstad, d. på Kolsland. Her er bare to av hans 18 barn nevnt, Nils, f.1792 på Kolsland, g.1820 på Fenes med Ingeborg Pedersdatter og søstera Elisabeth Sofie (1798-1890), gift 1825 med Arne Hansen (1760-1835) Lundenes og siden i 1842 m. Marthinius Olsen Norum (1816-1908) på Gamnes i Trondenes.

Denne Ole Larsen "født på Å" er nok samme person, men opphavet blir fortsatt usikkert. Jeg finner under konfirmasjon 1777 at Ole Hej er konfirmert i Ibestad, 18 år gammel, altså født 1730. Også Judita Marie Hai er f. og d. på Aae i Ibestad 1761 har jeg funnet.

I 1819 eide Hay alene hele 2 pund og 6 mark av gården Kolsland.

Først en oversikt over hans nærmeste familie:

Utskrift av tavle

Hay- navnet finnes mange steder i Norge og utlandet. I Norge er Hay(Hei) vanligst i Troms fylke, spesiel Ytre Senja (Finnsæter) hvor etterkommere fra familien på Steine og Fenes fant veien, se slektstavlen.

Da Lars Staalsen Hej kom til Kastnes i Tranøy og ble gift her, kom han sikkert nordover på ei jekt.  Han er derfor den vi tror kom til Sand mellom 1778 og 1785 og ble klokker og lærer her. Sønnen Ole gifter seg så på Sand i 1788.

Utklipp fra Tranøy kirkebok, året 1759, vikselsregisteret, lysingen:

At intet er, som strider mod Loven, der kand hindre den unge Karl hr Lars Staalsen Hej at indgaae ægteskab med Demoiselle Peternille Nielsd. Hjort saasom Ægteskap, Slægtskab eller vidre osv. for falsk  Vie undertegnede Præsten som Forretningen gjør med at trolove og siden at Vie for ald. tiltale frir og anger, løs,  Kastnes den 5. november 1759.

Utklipp fra Tranøy kirkebok, året 1759, vikselsregisteret, selve vielsen:

Dom. 24 etter Trinit blev efter Tjenesten copulert i Havns Kirke Lars Staalsen Hej og Peternille Nielsd. Hjort af Dyrøe meenighet.

Ikke lenge etter kom 1. barnet til disse, kirkebok for Tranøy 1757-1773, året 1760:

Den 14. januar 1760: Døpt Lars Staals. Hej sit barn, navn: Ole Nielsen. Faddere er Hr. Rosted og hans kone, Engel Maria Hiort, Baard Povelsen og Henrich Reinholtsen Wiken (med Wiken menes her vanligvis Wangsvik i Tranøy). Navnet på barnet blir altså hentet fra familien til mora og hennes far Niels Hiort som nok ikke er en ubetydelig person på Kastnes.

Navnet Ståle på 1600- 1700-tallet

Jeg kan ikke finne flere opplysninger om Lars Staalesen Hej her nord. DIS Norge har bedt om hjelp fra medlemmene, men jeg ser ikke at de har kommet med løsningen.

Hay- navnet finnes mange steder i Norge og utlandet. I Norge er Hay(Hei, Heij) vanligst i Troms fylke, spesielt Ytre Senja (Finnsæter) hvor etterkommere fra familien på Steine og Fenes fant veien, se slektstavlen.

Navnet Hay kan i Norge komme fra kaptein Georg Hay som sammen med kaptein Georg Sinclair var med den 26/8-5/9 i 1612, "Skotteslaget" der den skotske leiehæren ble nedkjempet ved list ved Kringen ledet av lensmann Laurits Hage (Lars Hågå). Vi minnes Gustav Storms dikt om herr Sinclair som dro over Salten hav . Mange av de overlevende leiesoldatene til svenskene slo seg ned i Norge. En liste over tips til DIS med navnet Staalesen finnes nå på nettet:

1. Lars Staalesen Hej , gift 25.nov 1759 i Tranøy (se ovenfor), Lars er også med på Kolsland i 1801 og død 1800 i Alstadhaug i Skogn.

2. Lars Staalesen, f. 1730 i Sokndal, Rogaland og gift 19. jun.1759, se nedenfor.

3. Lars Staalesen, f. 22. jan 1731 i Lund, Rogaland, nevnt 01. mai 1735, gift 16. okt. 1756.

4. Lars Staalesen Roynestad, nevnt 29. sept.1731, Kvinesdal, Vest-Agder, 26. juni 1764, 21. jan. 1771.

5. Lars Staalesen,  nevnt 24. mai 1761, Bjerkreim, Rogaland

6. Lars Staalesen, nevnt 28. okt. 1767, Stod, Nord-Trøndelag

Hvis vi skal arbeide videre med denne listen utfra det vi vet om den «unge karl» som ble gift her nord, Lars (pkt.1), er det selvsagt kun pkt. 2 og 3. vi trenger arbeide videre med.

Kilder fra Sokndal (Soggendal i Rogaland):

Etter leting i søkbare databaser er Staale vanlig i Sokndal og Mandal. Vi velger Sokndal som er nærmest "jæktefarten" nordover. Kirkebøkene for Sokndal begynner 1729 og i året 1730 finner en:

Christi Himmelfartsdag, predikken i Soggendal (introd: Jacob Maalsands datter). Døpt Staale Orrestads søn, Navn: Lars baaret af Guri Kirsebom, fosp: Lars Rags kone. M. J. Sivert Orrestad, Jon Orrestad, Mathias Helleren. Navnet på moren "uteblir" som vanlig. Kanskje hun har noe med "Hej" og gjøre. Hvem Guri Kirsebom er, vet vi litt om, se slektstavle under bruk 29/23.  Margrethe Kirsebom bærer flere barn fra ulike gårder til dåpen først på 1700-tallet.

Hvis vi finner konfirmasjonen til Lars, kan her være noen nye opplysninger, men det er vel heller tvilsomt da bare navn og gårdsnavn blir nevnt i listene. Jeg finner Lars  Staalesen, Orrestad konfirmert i 1750. Han er da 20 år uten at dette oppgis.

Etter ytterligere søking finner jeg i vikselsregisteret 19/6 1759 en Lars Staalesen som gifter seg med Astrij Nielsdtr. Ingen av vitnene har noe med Orrestad å gjøre (Egeland etc.). Men det kan selvsagt være den Lars vi søker som gifter seg som ungkar dette året.

I året 1758, datert 15/7 ble det opptatt et "sjeleregister" i Sokndal der alle gårder og "sjeler" blir telt. Her finner jeg ikke Lars og Astrid som nok ikke er ektefolk når selve opptellingen foregår, eller disse ikke har noe med Orrestad å gjøre. De kan selvsagt oppholde seg på en annen gård enn Orrestad:

Her er ingen navn som gir oss opplysninger om Staale og hans kone, enten er de døde eller har vært husmannsfolk på Orrestad og har forlatt gården. Enken Gurie, 44 år er for ung til å være mor til Lars Staalesen. Det kan være interessant å lete i dødsregisteret etter Staale Orrestad, d. før 1758. Her kan kansje Hay- navnet være nevnt ? Jeg finner en Staale Orrestad begravet i 1753 uten flere opplysninger. Det kan ha vært flere Lars Stålesen i Sokndal, men,

1. Lars Staalesen Orrestad, f. 1730,

2. Lars Staalesen Orrestad, konfirmert 1750,

3. Lars Staalesen, gift 19/6 1759 med Astri Nilsdatter,

4. Staale Orrestad, begravet 1753,

5. Staale Orrestads datter, begravet 1760, 5 år.

Fortsatt er det mulig at den Lars vi søker kan komme fra Sogndal i Rogaland, men hittil har vi ingen sikre opplysninger om dette.

Lund - Rogaland, et blindspor ?

Her finner jeg to Lars Staalesen, a)

Lars Staalesen, dåp 22. jan 1731 i Lund, Rogaland, Staale Udjords barn, kalt Lars, faddere: Salve Konstalie, Jakob Sire, Jacob Sandmarch, Guro Sandmarch og Sirie Jonsdatter.

Lars Staalesen, b):

Lars Staalesen døpt 1. mai 1736, faren heter Staale Biørnestad, faddere: Berit Mydlandli og Michel Mydland, Gunnhild Mydland og Anna Hammersmark.

Forlovelse 1756:                                  Viksel 18. okt. 1756:

Lars Staalesen Ofdeda ble gift med Berthe Pedersdatter, Nedrefjellet, bosted Nedrefjellet ?

I 1801 er Birthe Pedersdatter 62 år og husbondens moder, enke etter 1. ekteskap på gården Frielse, nedre, Næss sogn og Lund pg. Husbonden Hendrich Torgiser, 28 år, gift og har hos seg bl.a. sønnen Lars Staalesen, 12 år. Her må der være en feil; hun er vel ikke Hendrichs moder ?.

Lars Staalesen, dåp 22. jan 1731 i Lund, Rogaland, Staale Udjords barn er nok den en må arbeide videre med. Vigsel til foreldrene kan kanskje frembringe navnet Hej eller konfirmasjon til Lars (men konfirmasjonslister mangler). Jeg finner ikke vigselen til foreldrene i årene 1727-1731, her må lokale bygdebøker granskes. Denne Lars er kanskje den Lars Hej vi søker her nord.