Europa 1800 - 1815. Kapertiden. Nødsårene

Napoleon Bonaparte foretok et statskupp i Frankrike i 1799. I 1800 masjerte hans hær over Alpene og Østerike måtte inngå en fredsavtale. I 1802 var det også inngått en fredsavtale med England, men allerede i 1803 var England i krig med Frankrike.  Den 18/12 1804 utnevnte Napoleon seg til Keiser av Frankrike. Planen var å gå mot England, men ved slaget ved Trafalgar 21/10 1805 vant engelskmennene ved admiral Nelson. Planen måtte skrinlegges da Russland og Østerrike kom for fullt med på engelsk side. Men Napoleon erobret Preussen i 1806 og ble ”Europas herre ” i  1806-1812.

DANMARK-NORGE

Danmark var fra først av nøytral. De førte varer på sine skip til begge ”parter” og bygget opp en betydelig handelsflåte. Dette kunne ikke engelskmennene lenger se på og i 1807 kom en engelsk flåte og tilintetgjorde store deler av skipene og bombarderte København by. Dermed kom vi med på ”fransk side”.

Fra Berlin proklamerte Napoleon kontinentalblokaden, som innebar at hele det europeiske kontinentet skulle stenges for britisk handel. På denne måten håpte den franske keiseren å tvinge britene på kne gjennom økonomisk krigføring. Opprettholdelsen av kontinentalblokaden ble fra og med nå Napoleons viktigste utenrikspolitiske mål.

1806-1807 ble Russland tvunget med i blokaden på fransk side.  Da uteble tilførselen av blant annet russisk rug til Nord-Norge og nødsårene nådde sitt høydepunkt. Men i 1811-1812 ble forholdet forverret mellom Russland og Frankrike og Russland åpnet igjen sine grenser for handel med engelskmennene.

Den 14/9 1812 sto Napoleon utenfor Moskva, men retretten etter at vinteren kom, ble forferdelig for franskmennene. En tredjedel av hæren døde blant annet av tyfus. Den 1. mars 1815 steg Napoleon igjen i land i Frankrike og innledet ”de hundre dagene”. Han tok raskt makten i Paris og utrustet en ny armé.

I slaget ved Waterloo den 18. juni 1815, lyktes britene under Wellington og prøysserne under Gebhard Leberecht von Blücher å beseire Napoleon i et siste legendarisk slag. Et engelsk krigsskip førte deretter Napoleon til St. Helena i Atlanterhavet hvor han døde 5/5 1821 av magekreft.

KAPERTIDEN

Engelskmennene var herre på sjøen og hindret all tilførsel og utførsel av varer til Norge. Vi husker ”Terje Wiigen” som rodde til Danmark etter en tønne korn og ble tatt og ført til England.

Den nord-norske fiskeeksporten av tørrfisk til Bergen og Europa ble hindret av engelskmennene som kapret jektene på vei sørover med tørrfisk. På retur skulle de føre korn og andre varer til bygdene, spesielt korn siden russerne i 1806 – 1811 ikke kom med rug til Nord-Norge.

På skolen fikk vi høre om ”Terje Wiigen”, men ikke om det som skjedde i vår egen region. I Vesterålen og Lofoten sank folketallet fra 1801 til 1814 med hele 20%, mens folketallet var noenlunde konstant i resten av landet i denne tiden.

Jekta til Wilsgård på Kongsnes i Senja ble blant annet tatt av engelskmennene og ført til England. Neste vinter ble det bare fisk på menyen for mange senjaværinger.

Fullt så ille gikk det ikke med jekta til Foksen i Kvæfjord. Nils Foksen har fortalt meg at de i lange tider hadde bevart seilene med kulehull fra den engelske korvetten som først kapret jekta og satte to engelske sjøfolk om bord, korvett og jekt med kurs for England.

Men jekteskipperen må ha vært en luring. Først spilte de på lag med engelskmennene og noen av mannskapet festet ilag med disse og de ble fulle. Men på avtalt sted ble engelskmennene overmannet og bundet. Skipperen kjente farvannet godt langs kysten, fikk de om bord i en lettbåt som ble sluppet løs fra jekta samtidig som jekta la om kursen inn et farvann som var umulig å seile for den engelske korvetten. De ble beskutt, men engelskmennene måtte oppgi forfølgelsen. Som kjent var jektene som ”karvene” til vikingene svært flatbunnet, de lignet mere på ”seilende flåter”.

Så vidt jeg kjenner til var skipet ”Patriot” det eneste fartøyet av betydning som nordmenn kapret under ”kapertiden”, i alle fall her nord. Det fikk svært stor betydning for distriktet da handelsmennene på Sandtorgholmen og Sand evnet økonomisk å hjelpe befolkningen gjennom nødsårene.