Den første traktoren på øya

Opp ett nivå  Tilbake  Neste

Gråtassen

I 2008 er det 70 år siden ”gråtassen” kom til Norge, traktoren som fant frem til de fleste gårdsbruk i Norge. Det var en ”Ford Ferguson”.  Senere ble det ”Ford eller ”Ferguson”. Og ” Blakken” fikk andre oppgaver.

 

Ford 8N 22998 (Small)  

                                Ford 8 N, bensindrevet.  

 

32-12-10 (Small)        

      Otto Olaisen og Kjell Magnussen på maskinlagets traktor

 

Sandsøy maskinlag.

Mekaniseringen av norsk jordbruket fortsatte også etter 2. verdenskrig. Traktoren var allerede tatt i bruk i mellomkrigstiden, men det var først etter krigen at utviklingen skjøt fart. Parallelt med dette opplever vi en klar nedgang i hesteholdet. Også på Sandsøy ser vi denne tendensen. En utfordring her, som ellers norsk jordbruk med mange små bruk, var finansieringen. Derfor var det ikke uvanlig at flere brukere kunne gå sammen i maskinlag for å finansiere kjøp av traktor. Det er denne modellen som blir utgangspunkt for kjøp av den første traktoren til øya.

Den 3. oktober 1947 holdes konstituerende møte i Sandsøy maskinlag på Gjærde. Deltakere på møtet  og også medlemmer av maskinlaget var: Ditlev W. Iversen, Andreas Lockert, Regenius Steinheim, Petter Tollefsen, Johan Molin,  Odd Slagstad, Olai Olaisen, Fritz Fjellstad. Disse utgjør i hovedsak lagets medlemmer fram til oppløsningen i 1961. ( Odd Slagstad sier opp sitt medlemskap høst 1953)

Sak 1 var vedtekter for laget. Her viser protokollen at det er Driftskredittkassens normalvedtekter for Maskinlag som skal være utgangspunktet. Fondskapitalen ble satt til kr. 1000.-. Sak 2 var kjøp av traktor. Det var  et enstemmig vedtak om at ” Laget kjøper traktor med de nødvendige redskaper” I sak 9 fra samme møte er det enstemmig vedtak om at ” en bestiller 1 Ford lettvektstraktor, modell 8-N.” Redskaper: 1 transportvogn, 1 kultivator, 1 enskjærs plog, 1 stålharv, 1 slåmaskin.”

Som formann ble valgt Andreas Lockert, nestformann Ditlev. W. Iversen, kasserer Regenius Stenheim, varamedlem for styret Fritz Fjellstad, revisorer Johan Molin og Odd Slagstad.

Neste møte i laget er 28.mars 1948. I innledningen til møtereferatet står det at ” Først møttes vi på låven hos O. Slagstad for å se på traktoren som var kommet den 16. mars og kjørt dit” Av garantikortet framgår at det er en Ford 8 N-nr. 22998, levert 2.3 1948 med gummihjul, uavh.bremser, selvstarter, kraftuttak, hydr.1.anordning,verktøy.

Kjøpesum for traktoren med redskaper er ikke nevnt, men av møtereferat av 28. mars 1948 framgår at hele lånet fra driftskredittkassen blir utbetalt firma (a/s Eik & Hauskens maskinforretning, Trondheim).  Under arbeidet med oppløsning av laget i 1959 er dette rentefrie lånet satt til kr. 6301.- I denne summen inngår sannsynligvis også lån/tilskudd til traktorhus.

På møtet den 28.mars blir også kjører for traktoren ansatt. Det var to søkere; Otto Olaisen og Arthur Steinheim. Arthur Steinheim blir ansatt. På dette møtet blir det også vedtatt at hver av medlemmene skyter inn et beløp på kr. 50.- til kassen.

28-8-12 (Small)

                                       Arthur Steinheim

28.april 1948 holdes styremøte på Nordly. Hovedsak her er kjøretakster. Vedtaket lød på Kr. 13.- pr time , inklusiv kjører og redskaper. I neste møte blir kjøretakstene korrigert. Timebetaling kr. 12.-, tilkjøring kr. 3.- , minstetakst kr. 12.-. Timelønn for kjører settes til kr. 3.-. Av referatet framgår at også Odleif Kristiansen er kjører. Av møtereferatene framgår også at man finner bensinforbruket noe høyt og det diskuteres hvordan en kan få forbruket ned.

3.jan 1951 er det styremøte hos D.W. Iversen. Hovedsak her er bygging av garasje. Det besluttes at D.W. Iversen ” skriver til D.K.K. etter de nødvendige opplysninger for tilskott, tegning og overslag for en slik garasje.”

30-12-0 (Small)

Traktorhuset ble plassert på bruk 10, Myra på Kolsland like ved oppkjørselen til Slettebakken.

29.februar 1952 undertegnes det leiekontrakt med Johan Molin om tomt til lagets traktor og redskapshus. Det skal ikke betales leie for tomta. Interessant er også å merke seg at på dette møtet vedtar en å søke om anvisning for sement. Når den foreligger, skal en umiddelbart bestille.

Møtereferat av 2.nov. 1952 viser at traktor og redskapshus er ferdig bygget. Byggeutgifter kr. 5874,73.

9.juli 1954 holdes styremøte i traktorhuset. Viktig sak er ansettelse av ny traktorkjører i slåtten. Ingvald  Berner blir ansatt da Otto Olaisen ikke kan kjøre utenom til medlemmene. I møtet 2.augut 1954 blir I. Berner tilsatt som traktorfører på vanlige vilkår. Av protokollen 24. mai 1955 framgår at D.W. Iversen tilsettes som fører.

Det er tydelig at etter 1956 sliter laget med økonomien, og 21. september 1958 holdes det ekstraordinært årsmøte med Johan Molin, Regenius Steinheim, Ditlef W. Iversen, Andreas Lockert og Odd Slagstad til stede. Det framgår at lagets økonomi er ytterst dårlig og tilsier at lagets drift må opphøre. ” Traktor med redskaper er nedslitt, og en er ikke i stand til å gå til fornyelse og reparasjon. En ser derfor ingen annen utvei enn å foreta hel avvikling og oppløse laget.”

Nå følger en relativt lang prosess før laget endelig kan opphøre. I årene 1959, 1960 og 1961 foregår det korrespondanse med Driftskredittkassen om ettergivelse av tilskott eller rentefrie lån. Beløpet det dreier seg om er kr. 6301.- Parallelt med dette arbeides det med salg av traktor og redskaper.

!0.juli 1961 holdes siste møte i laget. Det framgår at traktor med div. redskaper er solgt til kjøper i Lavangen for kr. 2800.-. Traktorhus, kultivator og kjettingslings er solgt til Otto Olaisen, mens Petter Tollefsen har kjøpt jekk og donkraft. Det refereres videre at Driftskredittlaget har meddelt at andel av tilskottet kr. 4568.- er ettergitt. Etter 14 år har Sandsøy maskinlag opphørt.

Sandsøy maskinlag utgjør en interessant del av øyas jordbrukshistorie. I en tid med lite kapital var dette en driftsform som gjorde det mulig å gå til anskaffelse av en såpass stor investering som traktor. Kombinert med fortsatt bruk av hest var det også mulig for en traktor å betjene flere bruk. Driftsformen maskinlag kunne være omdiskutert. Harstad Tidendes landbruksmedarbeider har en artikkel  i avisa der han kritiserer denne form for kooperativ form for maskinhold i jordbruket. Maskinlag eliminerer det private initiativ og ansvar. Johan Molin gir i avisa tilsvar til dette. Etter at han har redegjort for at et maskinlag kan drives økonomisk lønnsomt , sier han videre at ” Heller ikke kan jeg være enig med Dem i at et maskinlag eliminerer det private initiativ og ansvar… Med maskinlag blir det økonomiske ansvar mindre for den enkelte , og det personlige ansvar blir mer fordelt på den enkelte jordbruker. Derfor får jordbrukerne jamt over større interesse for at alt skal gå bra.”

Konklusjonen bør være at dannelsen av et maskinlag på Sandsøy i 1947 var en riktig og viktig avgjørelse. Det viser også driften av laget fram til 1955. Etter denne tid synes utviklingen å ha gått fra en slik driftsform. Ikke minst gjorde økonomien  det mulig for langt flere å skaffe seg traktor privat. I brev til Driftskredittkassen av 9.jan. 1959 fra Sandsøy maskinlag står at :” Her på stedet er det nu 13 traktorer i alt, og muligens blir det anskaffet to til i løpet av våren, alt privat. Det gjør at behovet for en maskinstasjon må sies å være falt bort.”

Vi lar lagets brev av 17.nov. 1958 til Driftskredittkassen for jordbrukt avslutte dette kapitlet ” Vi mener at i de 10-11 år vi har drevet, - de første år ganske ukjendt både med drift og behandling av maskiner og redskaper har oppnådd et meget godt resultat for stasjonsområdet, ved mer framdrevet gårdsbruk og større interesse, som viser at det er så vidt mange som har gått til anskaffelse av privat traktor. En mener bygda har hatt så stor nytte av maskinlaget at laget har innfridd sine forpliktelser med hensyn til tilskuddslånet.”

 

                        31-2-64 (Small)

Den første gråtassen på Gjerdet var kjøpt brukt fra Lillestrøm. Her kjøres rågress til hesjene.

Den var bensindrevet. Noen av redskapene ble innkjøpt i fellesskap med Oddmund Olsen.

 

 

                        d35 (Small)

Den første gråtassen på bruk 3 i Altevik.  Sverre Kildal på traktoren i potetopptakinga.

       

                  31-2-110 (Small)

                             Per på "gråtassen" i våronna 1963        

 

        32-12-11 (Small)                

                Otto Olaisen på den første traktoren på Føllsletta (Ferguson)

                28-1-52 (Small)

                Den første traktoren til Karstein Slagstad.  Her  utstyrt med hjul fra den gamle bilen.

 

                          Guldner(small)

                               Güldner, Europa Reihe hos Karstein Slagstad i 2008

 

                          30-1-3-7 (Small)

                 Gråtass hos Ragnhild og Torbjørn Chruickshank, Jørn og Andreas på traktoren.

                 Den er ennå i bruk. Dieseldrevet, traktoren er kjøpt hos Sverre Kildal.

                    30-1-3-12 (Small)

                                                      Den dieseldrevne traktoren som ennå er i bruk

 

                          31-2-45 (Small)

      Forfatteren av artikkelen, Einar Lockert, med "Ferguson 135", neste utgave med dieseldrift.

 

                          31-5-21 (Small)

                             Bolinder Munktel på Østgård hos Oddmund Olsen.