Det ble etter hvert mange historier som oppstod utfra intet. Blant annet skulle Kildal ha ei datter/ei bestemt dame som han lovet kapteinen som var ugift hvis de kunne enes om ”visse vilkår”. Så mye kjenner jeg Kildalslekten og slektshistorien for Sandsøya at jeg kan trygt si at han hadde ingen ”å gifte bort”. Jeg har her plassert skipet uten seilføring og for anker på Sand, bildet er selvsagt manipulert.
Vi skal holde oss til fakta og rettspapirene…
Kapteinen måtte selge noe av lasten for å skaffe det fornødne til mannskapet gjennom vinteren. Det var egentlig ingen ting fra lasten som kunne spises. Vi har kommet til at kanskje noe av inventaret i kapteinkvartalet ble solgt til Kildal siden intet herfra var nedtegnet ved priseretten i Trondheim .
Skipet var jo egentlig en havarist, og her er det egne regler, selv om krigene i Europa og blokaden åpnet for kapring. Det måtte skaffes ”kaperbrev” fra København, og selve kapringen måtte foregå i dertil egnet farvann.
Men jeg er viss på at Kildal benyttet tiden vel og planla det som skulle skje til våren. Dette var jo akkurat det året da Russland igjen gikk fra sine ”fredsavtaler” med Napoleon og igjen åpnet for handel med engelskmennene. Fartøyets egentlige eiere var svært usikker, det seilte med det russiske flagg.
Kildal var vant med det russiske flagget på ”lodjene” på havna som solgte rug mot fisk fra allmuen. Til tider lå det flere lodjer på havna, flatbunnete fartøy nesten uten kjøl, 3 mastre og baugspyd. Seilføringen foregikk med to råseil og en bom- messan. De viktigste varene de leverte på Sand var rugmel, seilduk, lærret, hamp, liner og tauverk. Ved slutten av august seilte de tilbake til Archangel der markedet var fra 15. november til litt ut i oktober.
I 1787 ble handelen på Finnmarken ”frigitt”. Handelsmennene i Finnmark (ikke Senja og Tromsø fogderi) kunne handle med folket i FInnmark og til innenlandske kjøpesteder, dertil handle med russerne og kremmere fra Vesterbotn. Men dette var kun mellom 15/7 og 15/8 og når de innfandt seg i Finnmarken og uten innskrenkning av vareslag. Men for øvrig var denne russehandel ikke tillatt i Senja og Tromsø Fogderi 1807-1814.
På Sandsholmen like utenfor handelsstedet, hadde han et tømmerhus som fyltes opp med russisk korn, her var det ingen mus…. Huset står i dag som et fritidshus i Horsevika på Grytøya. Men det var nok heller lite med rug i magasinet denne vinteren…