Hvorfor så mange tar turen opp til "Vetten"....
Etter å ha skrevet av innholdet i notatbøkene for 2003 - 2008 slik at alle kan lese disse og søke på navn etc., burde det være mulig å fastslå hvorfor det har blitt så mange turer til denne toppen. Det har dessverre vært vanskelig å tyde navnene til mange av turgåerne, så her får en ikke fullt glede av søkemulighetene til nettstedet. Men det er nok slik at den enkelte kan ha høyst forskjellig formål med turen. For min egen del liker jeg å gå tidlig om morgenen, før det eventuelt blir for varmt for bordercollien "Noss" (gammelnorsk for kostbarhet). Når det er mørkt, bruker jeg hodelykt, Noss har en halslykt som lyser fremover. Ellers er hun uunnværlig for meg med sine sanser i mørket. Hvis vi treffer andre folk på fjellet, skal hun straks samle disse med sine gjeterinstinkter. Det er det nok ikke alle som "forstår".
Turen opp etter en "tørr sti" fra fergeleiet, Sandsøy Fort eller fotballbanen (elgtråkket), har ingen farlige partier. Om vinteren kan det være så lite snø oppe på fjellryggen at en kan ta turen uten ski. Det er nok mange som tar turen opp for mosjonens skyld, gjerne i dårlig vær. Husk at den sterke vinden på toppen taper seg fort på lesiden. En tur i marka virker helt annerledes på kroppen enn en tur etter bilveien. Og hvis veien er sølete eller isete om vinteren, burde alternativet opp til Vetten være å anbefale. Hvis toppen har vært betydelig høyere, har den vel også vært mindre besøkt .... God tur til Vetten !
Navnet Veten eller "Vetten"
Som navnet tilsier har stedet vært benyttet til bålbrenning når en skulle varsle folk om ufred og andre meldinger som måtte spres hurtigst mulig. En rekke steder i vår landsdel bærer dette navnet. Disse var nok en del av et "nettverk" for å varsle krig. Utplasserte skip skulle da stille med foreskrevet mannskap og utstyr i følge historiske kilder.
Utsikten fra Vetten
Stedet kan sees langveis fra og selvsagt er utsikten tilsvarende fra dette lave fjellet som er bare 212 moh. Mot nord kan en i klart vær se helt til Månesodden nordvest på Senja og fyret på Andenes. Hele Sør-Senja viser seg i all sin prakt, spesielt om høsten når snøen legger seg på toppene.
Mot vest ligger Bjarkøya og Andøya med norges største sammenhengende myrareal. Mot øst ligger Andørja (norges fjellrikeste øy) og Rolla (norges vannrikeste øy). Grytøya med topper rundt 1000 meter får ofte en ekstra rød farge når midnattsola ligger ute i en speilblank Andfjord.
Mot sør ser en Trondenes, Harstad og store deler av Hinnøya. Over de lave partiene over Tjeldsund og Skånland kan en med det blåtte øye se norges "nasjonalfjell", Stetind i Tysfjord (1390 moh).
Sandsøya er ei heller flat øy, 10,8 km2. Derfor kan det meste av selve øya sees fra denne "toppen".
Turen opp til Vetten går normalt langs "fjellryggen". Stien starter like ovenfor fergeleiet og turen opp tar gjerne 1/2 til 1 time, avhengig av turdeltakerne. Deretter kan en forlenge turen videre mot Slagstad og Sandsøy Fort, hele tiden langs fjellryggen med den beste utsikt begge veier.
Oppsetting av "topp-boks"
I 2004 satte Einar og Per opp en postkasse (av metall) på toppen. Den gamle oppbevaringsboksen som stod på bakken ble ikke alltid lukket ordentlig og skrivesakene var ofte ødelagt. Men om høsten hadde også fokksnø trengt inn i den nye boksen. Notatboken berget seg kun fordi den var pakket inn i en plastpose. Da bestemte Per at enda en ny løsning måtte forsøkes. Etter råd fra kollegaer i Harstad laget han en trekasse (metall gir kondens !) med doble, hengstete dører med gummipakninger og to vindushasper til stengsel. Utvendig: tre strøk med Drygolin ! Boksen har nå stått i 4 år, virker helt etter hensikten. Kun hengslene justeres når de får for mye "slark". Inne i boksen er det helt tørt, uten plastposer etc.
Boksen ble oppsatt 28/12 i 2004, kl. 09.30 i +6,5 oC med god hjelp fra Odd Paulsen, Slagstad.
Innholdet i "boksen":
kikkert,
termometer,
på toppen av masta er montert ei vindretningsviser,
årets notatbok med skrivesaker,
laminerte bilder med påsatt navn på fjell og steder som en ser fra "Vetten",
samt en liten historisk og geologisk oversikt for øya og
et lite musikkanlegg med en mp3-spiller
som avspiller Sandsøy sangkor når de synger "Øy i hav" av
John Erik Kristiansen (tykk to ganger på start-knappen).
Innvendig på døren: bilde av vårt kjære sangkor under Sandsøydagan.
Batteriene må skiftes 2 - 3 ganger i året. Sangen kan derfor utebli for noen hvis en er uheldig...
Husk derfor å lukke "dørene" slik at batteri lever lengst mulig og vann ikke trenger inn i boksen !!!
.jpg)