Jordeiere i eldre tider

Opp ett nivå  Tilbake  Neste

JORDEIERE I ELDRE TIDER

 

 

1300 - 1476   BJARKØYGODSET

 

Det hele startet med lendmannen, ridder og baronen Bjarne Erlingsson som døde 7/7 1313. Hans slekt  hadde allerede da betydelige jordeiendommer i Norge. Han ble gift med Margrete Nikolaisdatter av Giskøy.

Broren, Vidkun Erlingsson, ridder og baron som døde i mai 1302, hadde vært gift med Gyrid Andresdatter av Stovreim.

Testamentet etter Bjarne Erlingsson av Bjarkøy ble oppsatt 25/1 1308/9 i Bergen. Det viser at en rekke gaver ble gitt enkeltpersoner, kirken (blant annet til kirkene i Bjarkøy) og jordeiendommene ble også delt. Hans universalarving var brorsønnen Erling Vidkunsson i Bjarkøy som også hadde arvet halvdelen av Bjarkøygodset etter sin far.  Fortsatt er Gidskøygodset i hans besittelse.  Da flere av morens familie døde, fikk han også store deler av Stovreimgodset.  Ved giftermålet med Tore Håkonsons datter, Elin, arvet han også fjerdeparten av deres rikdom.

 

Erling Vidkunnsson av Bjarkøy ble på denne måten Norges rikeste mann og den mektigste i sin slekt.  Etter kong Håkon Magnussons død, ble hans treårige dattersønn Magnus Eriksson konge i Norge. Han var også tronarving til Sverige og den første unionspakt mellom disse landene ble opprettet i 1319. Kongemoren, ei svensk hertuginne, misbrukte sin makt slik at hirdstevnet i Oslo 1323 tilla Erling Vidkunnsson riksstyrelsen. Erling fikk tittelen Drotsete og foresto i kongens sted Norges regjering i ca. 9 år.

 

                    griff1               griff2                 griff3

 

                Bjarne Erlingssons segl  og våpenmerke med ”Bjarkøy-griffen” .  

      Erling Vidkunnssons   segl  og våpenmerke fra 1343.

      Bjarne Erlingsson dy segl  og våpenmerke: SIGILLVM BERNERI DE BYERKOY        

 

Erling Vidkunnssons barn:

Sønnen Bjarne Erlingsson døde uten barn i 1353.  De fire døtrene arver rikdommene:

1.Ingeborg, gift med Sigurd Haftorsson (Giskøy og Bjarkøy).
2.Gjertrud, død 1411, gift med Otte Svalesson Rømer.
3.Gyrid, druknet 1358, gift med Eilif Eilifsson i 1347.
4.Sigrid, d. 1356, gift, men ingen etterkommere.

 

Av etterkommerne til disse arvingene nevnes her bare junker Hans Sigurdsson til Sudrheim, Giskøy og Bjarkøy.  Han døde ugift.

 

 

1490 - 1660 -  ROSENKRANTZERNE

 

Da junker Hans Sigurdsson døde i 1476 uten arvinger, var et samla Bjarkøygods ute.

Hele godset ble delt i tre like deler.  Skiftet i Bergen var omfattende.  Her medtas bare gårder her nord i Troms fylke:

 

5.Ridderen hr. Alv Knutsson og hans søsken, nesten alt i Senja, Steinavær, Leirvåg, Hundstad i Kvæfjord. Gyrhild Fadesdatter (datterdatter av Alvs sønn Knut) skjøter den 1/3 1582 alt sitt gods til kronen, ca. 550 gårder over hele landet. Dermed er store deler av arven blitt krongods.
6.Ridderen hr. Otte Matsson og hans søsken: Berg og Teistevika i Senja, Sandtorv i Trondenes og Nergård i Bjarkøy.
7.Vepneren Arild Krane og hans hustru fru Ingeborg:  Medfjord og Ballesvik i Senja, Øvergården i Bjarkøy, Grytøya, Slagstad og den tredje tredjeparten av landslodden i Senjafjordene.

 

Ved dette skiftet i Bergen 11/9 1490 arva Otto Rømer ”Nedre Bjarkøy gård” – 6 woger og søstrene Ingegjerd og Sigrid ”Øver Bjarkøy gård” – 6 woger fiskeleie. Disse to søstrene overdrog gårdeparten til Bo Flemming, hvis datter var gift med Holger Rosenkrantz. Deres sønn, Otte Holgersen Rosenkrantz, dansk adelsmann, d.1525 arvet disse eiendommene. Han ble lensherre på Akershus 1513-1515. Hans sønn, Erik Ottesen Rosenkrantz (1519-1575) ble 1559-68 lensherre på Bergenshus. Han forsøkte å få de hanseatiske kjøpmenn på Bryggen til å følge norsk lovgivning. Under Syvårs-krigen unnsatte han Trondheim i 1564.  ”Rosenkrandzerne” nevnes her nord til ca.1750.

                       

 

1660 – 1700  DANSKE OG NEDERLANDSKE ADELSMENN

 

Da kong Fredrik III i 1660 ga alt godset krona eide fra Helgeland til Nord-Troms for å kvitte seg med gjeld (beløpet var på 100.000 daler), ble det den danske adelsmannen Joachim Irgens som ble eier av store arealer her nord.

 

Ved slutten av denne perioden var det blitt flere store jordeiere her nord.

Von Ahnen 3/5 av jordeiendommene. Adelsmannen Preben von Ahnen var f. 18/9 1606 i Pommern og døde 15/11 1675.

Frimann med flere 2/5 av jordeiendommene.

 

Nord-Troms-godset ble overtatt av baronen Jacob de Petersen som bodde i Amsterdam. Det gikk ca. 200 år før den siste eieren av dette godset (madam Lyng på Hamnnes) solgte eiendommene til ei forening som igjen avhendet bruk til befolkningen.

 

 

1700 – 1800    FUTEN ANDREAS TØNDER MED ARVINGER

 

På ting i Torsken 29/3 1730 fikk futen Tønder opplest en rekke gårder som han hadde ervervet seg, blant annet 1 vog, 1 pund 12 mark i Slagstad.  Skjøtet er underskrevet 10/10 1727 med M.M. Wibe von Ahnen.

 

Allerede 12/3 1731 var parten på Slagstad blitt på 1 ½ vog (30 eller 45 Rdl).  På ting på Lundenes 19/11 1731 hadde Tønder fått kjøpe det meste etter Frimands arvinger, kjøpesummen var på 270 Rdl.

Etter A. Tønder er det arvingene som en tid klarte å holde på jorden,

Sønnen Peder Tønder og svigersønnen Ole Nilsen Stadt.

Futen etter  Andreas Tønder i Senja fogderi var Michael Ursin, tilsatt i 1741.

 

 

1800 -   THOMASSEN OG KILDAL

 

Jordeiere av betydning i denne tiden er sorenskriver Thomassen og i vårt distrikt Christian Kildal, Sørsand.  Kildal har fra 1807 fått hånd om betydelige arealer, blant annet hele Øvergården på Bjarkøy, se under gården Sørsand.  Årsaken må tilskrives forholdene under krigen og at mange måtte sette jorden de eide i pant hos handelsmannen på Sørsand.  I lange tider var her kun handel på Elgsnes (Normanns enke) og på Sørsand der det var en betydelig handel med russerne.

 

KIRKENS EIENDOMMER OG KONGENS GODS

 

Eiendommer som tilhørte kirken (benifisert gods) var som oftes gitt kirken i gave for ”sjelemesser”, brenning av vokslys i kirker, etc.  Slik fikk kirken etter hvert betydelige arealer.  Noe var også blitt kirkegods da jordeierne kom i gjeld til kirken som hadde lånt dem penger.

Kongens gods her nord var stort sett gitt bort i 1660, se 1660 - 1700.  Men straks noen jordeiere fikk dødsdommer, overtok kongen jorda.