Perioden 1922 - 1939

Norske Kvinners  Sanitetsforening

På landsbasis ble Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) etablert i 1896. Et sentralt formål da var å forestå utdanning av sykepleiere og bidra til Hærens Sanitet i tilfelle arbeidet med unionsoppløsningen skulle føre til krig med Sverige. Å engasjere kvinnene i kampen for unionsoppløsning var altså en viktig motivasjonsfaktor for etableringen. Men NKS er først og fremst en humanitær organisasjon og arbeidet for bedre folkehelse og ikke minst bedre helse for kvinnene ble tidlig den sentrale oppgaven. Særlig ble kampen mot den store folkesykdommen tuberkulose viktig. NKS er i dag Norges største kvinneorganisasjon, partipolitisk uavhengig og livssynnøytral.

Sandsøy sanitetsforening

Perioden 1922-1939

Sandsøy sanitetsforening ble stiftet den 10.02.1922. Det var Haldis Berg som tok initiativet til å få stiftet en sanitetsforening på Sandsøya. Haldis Berg var da nyutdannet sanitetssøster og så klart behovet for hjelp til syke og nødlidende. De saker som stod øverst på programmet var å hjelpe syke med penger til lege og røntgen. Haldis Berg var pleiedatter hos lærer og klokker Konrad Olsen som bodde på Solbakken.

Litt om Haldis Berg, f. 16/8 1896 på Bø i Skånland ble gift med Peder Johan Tobiassen Berg:

Foreldrene var Rafael Nikolai Har Andreassen, f. 1850 på Bø, gift med Dorthea Kristiansen, f. 1854. Søster til Rafael, Marie Secilie Andreasdatter, f. 25/5 1853 var blitt gift i 1884 med Konrad Olsen på Solbakken i Altevik. Ved folketellingen i 1900 er Haldis allerede blitt pleiedatter hos tanta og onkelen på Solbakken.  Ved folketellingen 1910 er også Anna Serina Lund Rafaelsdatter, f. 17/10 1831, lærerinne med pensjon og Kristian Olsen, f. 11/11 1832 i Trondenes kommet til Solbakken. Anna Serina er søster til mor til Konrad, begge barn av Rafael Pedersen og Marthe Sivertsdatter på Bø i Trondenes og tilhører således Konrad sin slekt fra Skånland.

Dessverre har det ikke lyktes å få tak i den første protokollen – dvs. protokollen som tar for seg tidsrommet fra stiftelsen i 1922 og fram til år 1939. Det er synd da mange interessante opplysninger om foreningens liv og virke i denne perioden dermed ikke er tilgjengelig.

Det vi har av dokumentasjon fra denne perioden er fra et festskrift skrevet av Ragnhild Osen til foreningens 60-årsjubileum i 1982. Ragnhild Osen, som må ha hatt tilgang til protokollen fra dette tidsrommet, sier at de gamle dokumentene fra de første 15-20 år av foreningens virke gir et svært godt dokumentarisk bilde av livsforholdene på øya, der sykdom, fattigdom og utrolig armod forteller oss om levekår vi i dag knapt skjønner har eksistert.

Kampen mot tuberkulosen

På denne tid var det bare statslønnede ( og dem var det ikke mange av) som hadde råd til sykekasse. Det var tuberkulosen som var den store trussel og som herjet store deler av landet og Europa for øvrig som en epidemi. Et trekk ved denne sykdommen var at det i hovedsak var de unge som ble angrepet, og svært mange av de som ble rammet, tok den knekken på. De fleste folk på øya hadde på denne tida bare midler til det aller mest livsnødvendige og når sykdom rammet, var det mange som ikke hadde råd til å søke legehjelp. Det var her sanitetsforeningen kunne hjelpe til med penger til billett, legeregning og røntgen. Fra det offentlig var det i regelen lite hjelp å hente.

Tuberkuloseloven fra år 1900 slo fast at de som var smittefarlig for sine omgivelser, kunne få fritt opphold på sykehjem. De kunne til og med tvangsinnlegges. I slike tilfeller ble oppholdet dekket av staten. Kassadagboken for sanitetsforeningen på Sandsøy viser at foreningen har betalt opphold på tuberkulosehjem for noen. Nå var ordningen også slik at de som fikk plass, måtte ha med seg 2-3 sett undertøy og to doble ulltepper. I de fleste tilfeller hadde ikke folk råd til dette, så her måtte sanitetsforeningen hjelpe. Kassadagboken viser at i noen tilfeller måtte foreningen betale for billett. For andre sykdommer ble det forlangt kommunegaranti på minimum kr. 50.-. Operasjon måtte betales ekstra.  Kommunegarantien skulle betales tilbake når folk ble frisk. Mange hadde ikke penger til det. Det ble da søkt om dekning for disse utgiftene hos foreningen.

Tiltak mot smitten

I kampen mot tuberkulosen ble det snart klart at det forebyggende arbeidet mot smitten var viktig. Hygienen måtte bedres. En så det som viktig å starte med barna og drikkefontener til skolen ble anskaffet. Vask og håndklær ble kjøpt.  Sanitetsforeningene gikk også sammen om å få til skolebarnundersøkelser. Sandsøy og Fenes sanitetsforening spleiset på spedbarnsvekt og skolebarnsvekt. Foreningens medlemmer assisterte ved undersøkelsene. Foreningen sørget også for melk til syke barn. Noen barn fikk også en appelsin hver dag der distriktslegen hadde anbefalt en slik ordning. Distriktslegene var ofte viktige i kampen for folkehelsen. Doktor Lund må nevnes spesielt her. Helsesøster ble ansatt i Bjarkøy kommune. Sanitetsforeningene gikk sammen om å betale lønnen. Helsesøster ambulerte i kommunen, og sanitetsforeningene betalte for reise og opphold.

Som et viktig tiltak i kampen mot smitten anskaffet Sandsøy sanitetsforening i 1930 særkalker til nattverd. Mellomkrigstida var for hele landet en økonomisk krisetid. I årene var fra 1925 til 1933 var det mange på øya som måtte låne penger av foreningen. Mange av lånene ble innfridd med at låntaker måtte levere melk til trengende.

Folkebadet bygges

Folkebadet like etter at det er bygd ( Filialen i forgrunnen )

Den store saken for foreningen rundt midten av 30-tallet var bygging av et folkebad på øya. Dette badet skulle innholde dampbad, dusj og et venteværelse. Haldis Berg var på dette tidspunkt igjen blitt formann i foreningen og drev en aktiv propaganda for viktigheten av bedre hygiene. Et slikt folkebad skulle være et viktig bidrag i dette arbeidet. Fra sanitetsforeningen sentralt ble det mottatt et bidrag på kr. 2518.-. Hovedstyret tok pant i badet med panteobligasjon, og denne ble først slettet da foreningen solgte badet.

Byggeregnskapet viser at byggekostnadene ble på kr. 2391,56. Med et bidrag på kr. 2518.- ble det altså kr.119.- til gode på byggesummen. Badet var vedfyrt og for å få driften til å bære seg samlet sanitetskvinnene de første inn årene ved rundt omkring på øya. Første driftsår viser for øvrig et driftsoverskudd på kr. 6,14.

Det er i det hele et imponerende arbeid disse kvinnene legger ned i arbeidet for en bedre folkehelse og bedre livskvalitet for syke og trengende. På Sandsøy, som i de fleste andre bygdesamfunnene i Nord- Norge, var det slik at mennene var borte på fiske store deler av året. Drift av småbruket, ansvaret for ofte store barneflokker, hvilte på kvinnene, og kampen for den daglige føden kunne ofte være hard. Likevel klarte de å finne tid og overskudd til denne form for arbeid. Til forskjell fra dagen i dag, så gav en den gang ikke av sitt overskudd, men en gav av sitt armod. Det står det respekt av.

Neste kapittel vil ta for seg perioden fra 1940 og fram til ca 1965.