Perioden 1940 - 1965

Opp ett nivå  Tilbake  Neste

1940 - 1945

På styremøtet avholdt 20.04.1940 er det klart at krigen har gjort sitt inntog også i Norge og at kampene i nord raser for fullt. Sentral sak på dette styremøtet er ”å sy hvite skidragter til vore soldater i krigstjeneste.” Møtet vedtar å bestille de nødvendige materialer så fort som mulig for så å klippe og sy dem for oversendelse til hæren. Samtidig blir det vedtatt å sende foreningens to ulltepper til soldatene. Av møteprotokollen fremgår også at man en tid etter dette, etter muntlig konferanse, har besluttet å sende sanitetens lintøy til Røde Kors i Harstad ” da det på dette tidspunkt er stort behov for det.”

Ellers preges krigsårene av liten aktivitet i foreningen. Årsmøtet ivaretar det rent formelle med valg av formann og gjennomgang av regnskap. Selvsagt forsøker man å holde oppe den rent humanitære delen av virksomheten. Tran, for øvrig i hele fat, blir kjøpt inn til skolebarna. Folkebadet holdes åpent hver fredag. Det siste kunne være krevende nok. Det viser for eksempel et vedtak fra et styremøte tidlig i 1945 der en beslutter å samle inn brensel til badet. Fru Chruickshank får ansvar for å samle inn på Slagstad, Johan Molin fra Kolsland til og med Gaphaugen, mens fru Hammer har ansvaret for innsamling fra Osen til og Nordsand.

Skolebarnsundersøkelsen opprettholdes også under krigsårene, med unntak av siste krigsåret pga distriktslegens arbeidspress.  Helsesøsterordningen beholdes og foreningen må øke sitt bidrag til driften av denne. Bidrag til trengende blir også gitt, i noen tilfeller i form av klær, livsfornødenheter som tran og sanasol eller i rene penger. De to siste krigsårene ble det også delt ut suppe til skolebarna.

Inntekter til foreningens drift skulle skaffes, men et godt eksempel på at en ønsket å holde en heller lav profil disse årene, er et møtereferat fra 27.juni 1943 der det skrives at : ” innteksfest ble diskutert, men man fant, under de rådende forhold, ikke å kunne ha noen fest.” Et lite unntak er vedtak fra januar 1945 der en beslutter å få i stand en festkveld på morsdagen for de evakuerte mødre og deres ektemenn. Gudrun Haugen er formann i storparten av krigsårene.

                                                                                                              31-6-34 (WinCE)

Foreningen blir på slutten av 1945 bedt om å avgi en femårsberetning til Hovedstyret. Beretningen er ført i pennen av Gudrun Meløe, og jeg tar med storparten av denne som en oppsummering av de fem årene.

” Sanitetsforeningen har i de siste fem årene arbeidet med sine vanlige oppgaver. Arbeidsmøtene var kanskje de siste par årene sjeldnere på grunn av de vansker krigen førte med seg, likeså inntekstfesten. Tross alle vansker klarte vi å få inn midler så vi kunne holde arbeidet i gang. Vi har kjøpt klær og sko og ydet pengehjelp til syke. Foreningens sengetøy har vært utlånt til syke. Innsamlet ca 950.-kr til tannpleie. Har hatt skolebarnsundersøkelse, undtatt siste året grunnet distriktslegens arbeidspress. Utdelt tran til skolebarna. Siste to år suppeutdeling på skolen. I 1940 opparbeidet og innsamlet forsvinningsdrakter , lester, strømper, votter, ulltepper til hæren. Hjulpet evakuerte med utlån av kopper. Evakuerte adgang til badet. Bevilget kr. 325 til sykemateriell til Finnmark.”  Sykemateriellet til Finnmark var for øvrig i hovedsak en sykekurv med madrass og skråpute til Langfjordbotn sanitetsforening.

 

1945 -1960

14. januar 1946 avholdes årsmøte. Årsrapporten viser en brukbar aktivitet for det første arbeidsåret etter krigen. Det er blitt avholdt 2 styremøter og 10 arbeidsmøter. To inntektsfester er arrangert dette året. Medlemstallet oppgis til 27.

En viktig sak på dette møtet blir ”kontorholdet av distriktslægen på Sandsøy.” Det kommer forslag om å avholde et massemøte på øya med dette som tema, men årsmøtet vedtar at ” sanitetsforeningen tar seg av saka og søker herredsstyret om å få dokterdag og at kommunen betaler husleie og brendsel så skal foreningen sørge for hjelp og vask på kontordager.” Det vedtas også at herredsstyret hjelper foreningen med en brakke som kan benyttes som kontor for distriktslegen. På senere arbeidsmøte dette året vedtas å kjøpe inn en toilettbøtte, vaskefat og mugge i tillegg skulle det lages benk med laus madrass. Alt til bruk på doktorkontoret.  Det framgår forøvrig av protokollen at man også dette året gir pengegaver til syke trengende, ikke bare på Sandsøya, men til vanskeligstilte personer ellers i kommunen. I et vedtak står det at man er enige om å gi kr.150  til (navngitt person) på Meløyvær, ” da hennes mann har vært tuberkuløs i 6 år og skal nå ta storoperasjon.” Også til evakuerte på øya gis det gaver, fortrinnsvis i form av kopper og kar. De evakuerte får også gratis adgang til folkebadet. Det er i det hele ikke få kroner som deles ut til syke og trengende fra 1945 og fram mot 1960. Det kan være støtte til reise til sykehus, enten det er til Harstad eller til Rikshospitalet i Oslo. Likeså gir foreningen midler til opphold på sykehjem. I 1947 står foreningen for utdeling av gummifottøy til de som trengte. Det blir også gitt støtte til korrespondansekurs for syke.

Men sentralt i foreningens arbeid i denne perioden er også tiltak som kan bedre helsen til skolebarn og førskolebarn. Også etter krigen fortsetter ordningen med suppekoking til skolebarna. Suppekokingen gikk på omgang ved at to og to av medlemmene kokte og serverte. Hvor lenge denne utdelingen foregikk, framgår ikke av protokollene.  Innkjøp av et fat tran står også på lista over årlige tiltak i mange år. I 1947 vedtas innkjøp av skolebarnsvekt dersom slik kan skaffes. Spedbarnsvekt kjøpes inn noe senere. I 1956 vedtar foreningen å betale sin andel til skoletannpleie såfremt slik tannpleie kommer i gang. Så vidt jeg vet kom ikke slik skoletannpleie i gang.

Foreningen viser også et internasjonalt engasjement. Her tas med noen få eksempler. Det gis gaver til FN-hjelpen og etter opprøret mot kommunistregimet i Ungarn i 1956 sender foreningen en pakke med spedbarnstøy til Ungarn. Det bevilges også penger til flyktningehjelpen.

Av årsmøtet for 1947 framgår at en ikke har fått noen løsning på eget dokterkontor, men at fru Høve tilbyr seg å ha doktoren de kaldeste vintermånedene da Folkvang ikke egnet seg til dette formål. Gudrun Meløe blir valgt til formann på dette møtet.  Hun sitter for øvrig som formann de neste 8 årene.

                                                                                                30-20-10 (WinCE)

Årsmøtet for 1947 viser at foreningen er i vekst. Medlemstallet er nå 46. Det er kjøpt inn presenning, to lakener, 2 varmeposer til sykekurven, samt klystersprøyte. Både pengegaver og klær er gitt til trengende. At foreningen er i vekst, er også opprettelsen av egen juniorforening et bevis på. Denne blir stiftet 7.juni 1948 med Tordis Kildal som formann. Astrid Steinheim blir nestformann og Berny Andreassen styremedlem. Oslaug Eilertsen velges til kasserer og Sonja Pettersen til sekretær. Dette året blir det foretatt tuberkulinundersøkelse av alle mellom 14 og 40 år. Foreningen står også som arrangør for et fellesmøte for alle sanitetsforeningene i Bjarkøy.

Drift av folkebadet

En gjenganger i mange av referatene er vedspørsmålet til folkebadet. Det er derfor ingen overraskelse når man på et medlemsmøte i september 1948 foreslår og vedtar at en bør gå til anskaffelse av oljefyring til badet og at ” Skogsletten innhenter alle opplysninger som trengs til et senere møte.” Det synes ikke som denne oljefyren blir kjøpt. Badet har for øvrig vært åpent 15 ganger dette året, Men en utfordring er, også i årene framover, at utgiftene til drift av badet overgår inntektene. Folkebadet er lenge en årlig utgiftspost for foreningen. Men at det også utover på 50-tallet var behov for et folkebad, viser for eksempel årsmeldingen fra 1957 som opplyser at badet har vært åpent 18 ganger og blitt besøkt av 206 personer. Badet har for øvrig dette året blitt oppusset en del. Det er blitt lagt plater i taket og baderommet er malt. Avkledningsrommer er gjort større og ytterdøren er flyttet da det er blitt laget nytt vindfang. I 1958 blir det kjøpt ny badeovn, pris kr.750.- Samme år står det i et møtereferat at ” utsending til kretsmøte blir ikke valgt på grunn av at foreningen er i pengevansker da nyanskaffelser på badet har trekt en del av kassen.” Det virker også som om antallet av de som besøker badet går ned sist på femtitallet. I et møtereferat fra januar 1960 drøftes det om man bare skal ha badet åpent den tid på året da det kan være badegjester-” der er jo ingen som går der i vintertiden – høiden 2 til 3 mennesker.”  I 1962 drøfter man på et arbeidsmøte hva en skal gjøre med badet ” som står der ubrukt. ”Av protokollen for 1963 fremgår det at komiteen som er valgt for ombygging av badet til andre formål har opplyst at det er i orden med leietomt hos Sverre Kildal mot at leien forhøies fra kr.2 til kr. 5 pr.år. Det er nå definitivt klart at folkebadet har utspilt sin rolle. En generell velstandsøkning har gjort at det nå innredes/bygges private bad i stadig flere hjem på øya. Behovet for et folkebad er ikke lenger til stede. På årsmøtet i 1963 er det enighet om å søke kommunen om bidrag kr. 1000.- til byggearbeidet. Badekjelen vurderes solgt til kr. 450.-. Men det bør ikke herske tvil om at de vel 25 årene folkebadet var i drift, var det et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet for en bedre folkehelse.

Arbeidslaget på Slagstad

I årsberetningen for 1949 står det ganske kort at formannen oppfordrer foreningen på Slagstad om å komme med årsmelding og regnskap. Ut fra dette kan en slutte at Slagstad har dannet sin egen avdeling. Selv om møtereferatene er kortfattede, er det tydelig at der har vært en del uenigheter omkring bevilgninger og disponeringer av foreningens penger, og at Slagstad har dannet sin egen avdeling på bakgrunn av dette. På årsmøtet i 1950 er det forslag fra Slagstad om å få danne egen forening. Noe av begrunnelsen er at man ønsker å arbeide for få eget folkebad på Slagstad. Det synes som om det har vært relativt harde drøftinger på dette møtet, der en kom til en slags enighet om at i denne saken måtte både krets og hovedstyret involveres. Uten at det fremgår konkret av protokollene synes det som om hovedstyret i NKS ikke har kunnet godkjenne to sanitetsforeninger på Sandsøya. Slagstad blir derfor et særlag under hovedforeningen på øya.  I årsmøtereferatene fra 50-årene er det en fast post at foreningen på Slagstad legger fram sin egen årsmelding og sitt eget regnskap. Av disse fremgår det for øvrig av foreningen på Slagstad driver godt. De får bl.a. anskaffet en egen sykekurv og utstyr til denne. Medlemslista i 1953 viser 19 medlemmer, og der har dette året vært avholdt 7 arbeidsmøter, årsmøte og en friluftsfest som gav gode resultater. Laget overleverer et overskudd på kr 330.60 til hovedforeningen.  En gjenganger på de fleste av hovedforeningens årsmøter på 50-tallet fram til 1959 da laget blir nedlagt, er hvilke rettigheter Slagstadlaget har hva gjelder å bevilge penger til ulike formål. Selv ut fra nøkterne møtereferat kan leses at temperaturen har vært høy når lover og regler på dette området skulle tolkes. Skarpest var kanskje striden på årsmøtet i 1957 da det forelå utmeldelse fra arbeidslaget på Slagstad og alle så nær som tre stykker hadde skrevet under. Etter heftig diskusjon vedtar årsmøtets flertall at utmeldelsen er ugyldig, men det blir foreslått ” å sammenkalle til generalforsamling på Slagstad for å drøfte saken om fortsettelse.”  Hvor betent denne saken har vært, viser det faktum at foreningens formann, som på dette tidspunkt var Johanna Andreassen, ” sa fra om at hun sluttet og at saken skulle overlates nestformannen.”  Det synes som om striden toppet seg dette året. Årsmøtet neste år nevner ikke noe om arbeidslaget på Slagstad, og på årsmøtet i 1959 ” ble man enige om å få overført bankboka for det nedlagte arbeidslaget på Slagstad til banken, der pengene skal ligge i 10 år.”

28-10-104 (WinCE)                             28-10-49 (Small)

   Johanna Andreassen                                 Møte i Sanitetsforeningen hos formannen Johanna Andreassen

Medlemsliste 1959.

Gudrun Fredriksen

Erna Lockert

Anna Molin

Margit Olsen

Borghild Midttun

Gudrun Haugan

Albertine Slettli

Gudrun Fredriksen

Gudrun og Sverre Meløe

Ragnhild Bredal

Edv. Paulsen m. frue

Elvide Henriksen

Henry Fjellbu/m.frue

Serine Olaisen

Bertine Andreassen

Olaug Benjaminsen

Elisabeth Eriksen

Johanna Ryvoll

Ingb. Chruickshank m.frue

Aminda Ingebrigtsen

Dagmar Andreassen

Harieth Bredal

Repvik m. frue

Solveig og Karstein Slagstad

Ragnhild og Einar Osen

Angell Andreassen

Johan Molin

Else Marie Andreassen

Pauline Midttun

Eline Tollefsen

Aslaug Dahl

Andreas Midttun

Konstans Struve

Dagny Olsen



 

Formenn i perioden:

Gudrund Haugan –                1940 -  1945

Gudrun Meløe –                1945 – 1953

Johanna Andreassen -                1953 – 1968

Gudrun Fredriksen -                1968 – 1973

Ragnhild Osen-                        1973 -1981

Sosiale tilstelninger

Man kan ikke gi et fullverdig bilde av foreningens virke uten å nevne det arbeidet foreningen tok på seg også når det gjaldt sosiale tilstelninger på øya. Foruten rene folkefester/inntektsfester der det oftest var underholding, gjerne i form av sketsjer, så var foreningen årlig arrangør av juletrefester for barn og voksne. I tillegg avholdt foreningen også nesten årlig fest for eldre. Disse eldrefestene var oftest godt besøkte, men her tas med et eksempel fra 1960 som viser at utbyttet ikke alltid stod i forhold til innsatsen: ”Eldrefest var avholdt på Altevik skole den 29.desember. Festen som vi alle i komiteen så frem til og forsøkte å gjøre så koselig som råd var, blev en stor fiasko på grunn av at fremmøtte var elendig – festen var basert på ca 70 stk og derav møtte bare 25. Presten var også til stede og bidrog til hygge for dagen. Utakk er verdens lønn.”

Nå kan det også sies at i tillegg til at mange saker ble behandlet og debattert både på arbeidsmøtene og  årsmøtene, så var det sosiale en viktig faktor. Noen korte klipp fra møtereferatene kan illustrere dette. Arbeidsmøte hos Lina Chruickshank den 14.2. 57: ” Der ble ikke tatt noen slags beslutning, men været var strålende og fremmøte godt – et koselig møte med meget sang og musikk av Margit Olsen og opplesing av fru Simonsen.” Eller fra årsmøtet 30.januar 1967: ” Så skulle vi få regnskapet, men først måtte vi synge en sang, for kassereren måtte ut etter ved. …….Det ble en stund å vente på kaffen – om Margit ikke hadde funnet ved da hun var ute, eller hun hadde glemt kaffen er ikke godt å vite , men da kaffen endelig kom, var den både sterk og god – og mat var der i dungevis – så nå må vi gå på slankekur i minst en måned. Likevel var det kanskje noen som syntes det var for lite, for noen ønsket seg sjokolade til kvelds, andre ønsket lapskaus  og atter andre ville ha sildegryn med timian i. Til slutt var det noen som ønsket seg mølje.”  Slik kunne det altså være før TV-en kom for fullt og satte dagsorden  for ikke å si kveldsorden, da folk enda hadde ”tid” til å møtes til sosiale sammenkomster.

I avsnittet om sosiale sammenkomster må vi også ta med foreningens besøk hos de eldre på aldersheimen på Bjarkøy og tilstelninger for disse på Sandsøy. To eksempler på dette: Søndag 28.juni møttes foreningen på kaien i Kleivan der de venta på ”Baren” som kom og gikk til Bjarkøy i solskinn.” Det ble en hyggelig tur både for foreningens medlemmer og ikke minst for de eldre på aldersheimen.

19.6. 1971 på Altevik skole arrangerte så foreningen tilstelning for de eldre på aldersheimen. Skyssbåt var ”Øyfart” som la til kaien i Kleivan ” hvor de eldre kom i land og ble hils velkommen, så møtte Johan Molin opp med traktor og vogn og under spøk og latter blev de kjørt til skolen hvor foreningsmedlemmer tok imot og allerede hadde kaffen klar.”

Arbeidet med å skaffe foreningen et eget hus

Et eget hus til foreningen var et gammelt ønske. I 1958 tar foreningen opp til diskusjon om den skal kjøpe den gamle skolen i Altevik. Tanken er at den kan fungere som helsehus. Man blir enige om å søke kommunen om å få kjøpe. Protokollen sier ikke noe videre om dette kjøpet, men den 22.august 1959 holdes det fellesmøte med Redningsforeningen.

28-14-45 (Small)

          17. mai-tog foran huset til Arne Altevik, 29/22 Kirkaker

 

Bakgrunnen er at ” Arne Altevik er villig til å overdra sitt våningshus helt gratis til overfornevnte foreninger.”  Vedtaket blir at en mottar gaven med takk. Man vil prøve å restaurere huset til møtelokale såfremt penger kan skaffes. Redningsselskapet forbeholdt seg rett til å komme tilbake til saken senere om de ønsket å gå inn som medeiere eller ikke. Gaven fra Arne Altevik blir behandlet på flere møter. Takkebrev blir sendt giveren, men også en forespørsel om tomtens størrelse. Man blir enige om å kontakte advokat for å få alt det formelle med gaven på plass. Uten at det fremgår direkte av protokollene, synes foreningen å ha gått bort fra å restaurere Arne Alteviks våningshus. I stedet har foreningen planer om å kjøpe en brakke fra Bogen til en pris av kr. 4500.-. Det blir innkalt til generalforsamling i juli 1960 der dette skal behandles. Man vedtar her ” å søke Bjarkøy Sparebank om et lån stort kr 4000 for innkjøp av brakken med formål oppføring av sanitetshus.” I august samme år blir det foretatt skyldelig på Arnebu (gnr. 29 - bnr 22) Skyldeling blir foretatt av Johan Molin, Odd Slagstad og Edvart Paulsen. For foreningen møtte formann ( Johanna Andreassen), nestformann (Margit Olsen) og et medlem. Det hersker optimisme omkring prosjektet. Muligheten for å skaffe foreningen et eget hus synes å være til stede. Stor må derfor skuffelsen ha vært da formann Johanna  Andreassen på et arbeidsmøte hos Harriet Bredahl 1.mai 1961 kunne opplyse at: Brakken som var bestilt og planer om og kjøpe må dessverre anuleres på grunn av at vi ikke klarer og skaffe penger nok til selgeren A. Sandvoll – vi må da se tiden nærmere an angående bygging.”

En ny mulighet for egne møtelokaler åpner seg da folkebadet ikke lenger er i bruk til opprinnelig formål. Foreningen jobber fra 1963 mot en ombygging av badet til møtelokale. Det er enighet om at Lorentz Mikalsen skal prøve å tegne huset. Arbeidet med ominnredning av badet synes å ha trukket noe i langdrag, men på årsmøtet 1.februar 1966 blir det opplyst at ” på badet har vi brukt 3210,50 til reparasjon og  arbeidspenger, og nu står malingen igjen, men det må bli til våren.”  Sommeren 1967 går Ingbert Chruickshank i gang med maling av det ominnredede folkebadet. Navnet som sanitetsforeningen tar i bruk for sitt nye møtehus, blir Strandheim. Det fremgår ikke av protokollene, men så vidt vites ble badet utleid som lærerbolig skoleåret 1967/68. Det var Hans Harstad som bodde der dette året. Møbleringen var nok heller sparsom, og Hans Harstad, som er relativ høy, forteller at han måtte stille den ene lenestolen ved enden av divanen om natta for at føttene også skulle få hvile. Denne vinteren var også snørik, og det hendte han måtte krype ut gjennom et vindu om morgenen fordi ytterdøra ikke lot seg åpne for snø.  Et par år senere blir det montert tørrklosett , og i 1972 beslutter man enstemmig å koble seg til vannverket og samtidig legge ned kloakk i grøft.  På årsmøtet i 1973 vedtas det å sende takkeskriv til Otto Olaisen, Arne Skarstein og Idar Skarstein ” for det arbeid de har gjort for å få inn vann til badet.” Badet blir for øvrig lånt ut til diverse arbeidsfolk i ulike perioder og er slik med på å skaffe foreningen kjærkommen inntekt.