Foreningens arbeid for å skaffe veilys til øya.
På et arbeidsmøte 19.10. 1966 skrives det kort at forslag om veilys var på tale, men at saken skal undersøkes nærmere. 17.november tas saken opp på nytt. Det blir opplyst at sanitetsforeningen har satt seg i spissen for å få veilys på øya, men at ”Slagstad må sløyfes foreløpig på grunn av avstanden og kostnadene. ” Protokollene sier lite om framdriften av dette arbeidet, men på årsmøtet 30. januar 1967 ”opplyste formannen hvor mye som gjenstod å betale for veilysanlegget, og det ble besluttet å holde fest for å få inn det resterende beløp.” Sannsynligvis ble veilysene montert rundt juletider 1966. Siste veilys på Slagstadveien stod ved Skognesset. Veilysene var et spleiseprosjekt, men at sanitetsforeningen var den som gikk i spissen for å få tiltaket gjennomført, kan det neppe herske tvil om.
Arbeidet for hjelp til eldre og for å få lege til å holde kontordager på Sandsøya.
Sanitetsforeningen på øya støtter aktivt gamlehjemmet på Bjarkøy. På årsmøtet i 1964 blir det opplyst at foreningen har satt noen penger til gamlehjemmet på Bjarkøy- ” man ble enige om å legge til noen penger til så det ble kr. 500.- og så snakke med gamlehjemsstyret om hva pengene best skulle brukes til” I tillegg arbeider foreningen for å få til en hjemmehjelp på Sandsøya for eldre som trengte det. Ordningen viser seg imidlertid i første omgang vanskelig å få i gang, både, slik det fremgår av møtereferatene, fordi ingen synes å melde behov for slik hjelp og fordi ingen sier seg villig til bidra.
Doktor Arntzen hadde i sin tid som lege i kommunen jevnlige kontordager på øya. I en lang periode var legekontoret på brygga hos Einar Rydning. Så følger en tid hvor legen bare har kontor på Bjarkøy. Dette er en ordning som er lite tilfredsstillende for Sandsøys befolkning, og sanitetsforeningen går på slutten av 60-tallet i bresjen for å få faste kontordager på øya for legen. På et arbeidsmøte i mai 1969 blir man enige om å sende et skriv til fylkeslegen ”om spørsmålet å få en lege til å holde kontordager her på Sandsøya.” Samme år tar foreningen initiativ for å få en helsesøster ”hit for å ta de nødvendige sprøyter på barna.” At foreningen i noen tilfeller kunne føle seg motarbeidet av sentrale instanser, kan siste sak være et eksempel på. Foreningen hadde sendt en representant til Bjarkøy for å avtale dag der helsesøster skulle komme til øya og mente de hadde fått lovnad på det. Sanitetsforeningen lånte ut Strandheim gratis til formålet og en holdt lokalet varmt til barna kom. Mødrene på øya møtte opp og var glade for foretaket, ” men dessverre så blev der ingen søster som møtte opp og dermed atter en skuffelse for oss.”
Når det gjelder å få kontordager for lege så berettes det på årsmøtet i januar 1971 at der blitt sendt to søknader til kommunen fra foreningen, en om å få kontordag her av legen, og en om få til en tømmeplass for søppel på øya. Den siste søknaden får man relativt rask svar fra kommunen på. Kommunen kan koste tømmeplass på Sandsøya, men det viser seg vanskelig å finne sted som er egnet til formålet. Kontordag for legen drar det imidlertid noe lenger ut med i tid. På et arbeidsmøte høsten 1972 vedtar en at foreningen skal ”formulere et folkekrav om kontordager av distriktslegen 2 ganger i måneden. Foreningen lager liste som Sandsøys befolkning skal underskrive.” På årsmøtet i 1973 refereres vedtak fra formannskapet i Bjarkøy der saken om kontordager på Sandsøy er oversendt distriktslegen som skal uttale seg om: ”Behovet for kontordager på Sandsøy.Hva som må gjøres av anskaffelser og hva det vil koste.” Foreningen er ikke tilfreds med dette svaret og vedtar å sende protestskriv med nytt krav til formannskapet. Foreningen viser blant annet til at behovet for kontordager framgår klart av antall underskrivere. Parallelt med dette arbeidet jobber foreningen også med å få til en ordning med hjemmesykepleie. På et arbeidsmøte i okt. 1973 blir man enige om ” å få helsesøster hit til foreningen og informere om hjemmesykepleien og om hvorledes den skal legges an for Sandsøy” Man vedtar også å sende skriv til fylkeslegen og gjøre han oppmerksom på de fortvilte forhold øya har når det gjaldt kontroll av spedbarn.” I årsmeldingen for 1974 blir fremhevet at ”foreningen har lagt ned et stort arbeid når det gjelder helsetjeneste og spedbarnskontroll. Det har vært koblet inn fylkeslege, helsesøster, distriktslege e.c.t.” Samme år fremmes det også forslag om at foreningens medlemmer skal ta besøksdager hos eldre. På et senere møte opplyses det at 18 eldre har fått besøk. Når det gjelder hjemmesykepleie, så må imidlertid foreningen erkjenne ” at slik saken ligger an for Sandsøys vedkomne kan hjemmesykepleie ikke bli aktuell for denne forenings vedkomne da vi ikke har pleier å sette inn” ( møtereferat 23.4.1974). Av årsmeldingen for 1975 framgår at besøksplikt for eldre er innført.
Bygging av helsehus.
På årsmøtet i 1972 blir det fremmet forslag fra Borghild Midttun om å arbeide for å komme i gang med bygging av helsehus. Til arbeidsnevnd for dette prosjektet blir oppnevnt Borghild Midttun, Arna Figenschou og Margit Olsen. Man blir også enige om å kjøpe ny tomt. På et arbeidsmøte noe senere blir det vedtatt å gå videre med byggeplanene, og det er forslag om å søke å få kjøpe samholdttomten ”Bergholdt”. På et senere møte ” blev det fremlagt noen tegninger som foreningen ønsket å få oppført”. Arbeidsnevnda synes å ha jobbet med aktivt. 25.10.72 legges det fram referat fra byggenevnda der en beslutter at foreningen skal søke bidrag hos Vinmonopolet, Kronprinsesse Mærtas fond, skipsreder A. Jahre samt Postsparebanken. Det er også opprettet gavekonto i Trondenes sparebank til formålet. Nevnda foreslår også å utvide møterommet med 2,6 m. Senere samme år bestemmes at tomta skal hete ”Bestestua”. Foreningen har søkt Bjarkøy kommune om et bidrag på kr. 30 000.- til bygget. Av årsmøtereferatet fra 1973 framgår det at denne søknaden er avslått, men årsmøtet vedtar å sende søknaden tilbake til formannskapet. På samme møte blir det opplyst av byggenevndas leder, Borghild Midttun, at byggekostnaden er stipulert til kr. 118 656.-. Utgraving av tomta er da ikke tatt med. Heller ikke utgifter til vann og kloakk og utvendig trapp. Årsmøtet vedtar at foreningens styre får fullmakt til å slutte avtale med entreprenør til å oppta nødvendige lån inntil kr 120 000.- og til å pantsette eiendommen for slike lån. På arbeidsmøte 21.mars samme år opplyses at landbruksdepartementet har godkjent søknad om salg av tomta til helsehuset. Når det gjelder arbeidet med finansieringen har man søkt helsedirektoratet og rikstrygdeverket.
Det er et omfattende og krevende arbeid foreningen har påtatt seg ved bygging av et slikt helsehus. Man kan derfor mellom linjene av møtereferatet fra ekstraordinær generalforsamling 4. sept. 1973 lese en høy grad av frustrasjon. Hovedsaken er at plassering av helsehuset må opp til ny vurdering. ”Formannen gav referat over alt det arbeid som var nedlagt i forbindelse med tilsagnet om tomt av Samholds eiendom i Kleivan og som til slutt etter at tomteovertagelsen var skyldelt, godkjent av Bjarkøy jordstyre, Troms Landbruksselskap og til slutt når skjøtet skulle skrives under blev forpurret av to f.h. medlemmer av Samhold som vil ha tomta fremdeles liggende brakk i påvente av K.F.U.K. nytt lag skal dukke opp…..” Forslaget til generalforsamlingen hadde egentlig vært å få vedtatt at sanitetens eiendom ”Arnebu ” like ved kirken nå skulle nyttes til formålet, men samme dag hadde foreningen fått inn et ” gavebrev på tomt i Hamn ved Kleivan fra Maldevin Hansen vederlagsfritt.” Dette blir mottatt som en gledelig overraskelse og formannen holdt en liten takketale for Maldevin Hansen som viste en slik storslagenhet.
Vi må kunne si at foreningen jobber hurtig i denne saken. Allerede på et møte avholdt 13.11. blir det opplyst at Nydal er ferdig med utgravingen av helsehustomta. Arbeidet tok 29 timer. Regningen kom på 1740.- kr, men da var også vann og kloakk ført fram til husmuren. Som alltid på Sandsøy er det i tillegg utført et stort dugnandsarbeide. Tre traktorer har vært i aksjon, koblingsarbeid er utført på dugnad samt fylling av pokk i tomta. ”Ingen av de som ble spurt var uvillig” står det i referatet.
På generalforsamlingen 17.1. 1974 er finansieringsplanen for helsehuset sentral sak. Det opplyses at helsehuset er kostnadsberegnet til kr. 157 800.-, og tenkes finansiert slik:
Bidrag fra NKS-hovedstyre kr. 10 000.-
Hjelpestikker kr. 5000.-
Anders Jahre kr. 3000.-
Arealtilskudd kr. 24 000.-
Egen kapital kr. 15 000.-
Lån i Trondenes Sparebank kr. 90 000.-
Renten for lånet er 7% for 1.prioritet med avdragstid 15 år. 2.prioritetslånet som for øvrig er garantert av Bjarkøy kommune, har en avdragstid på 10 år og renten er satt til 6%. Foreningen må oppta et forskuddslån på kr. 35 000.- som blir konvertert i innbetalingen fra hovedstyret og arealtilskuddet. Samlet byggelån blir altså på kr. 125 000.-
At foreningen arbeider godt i denne perioden og at ikke minst arbeidet med å få realisert et helsehus engasjerer, viser det faktum at foreningen dette året har 62 medlemmer ( året etter er medlemstallet 68) og av årsmeldingen fremgår at ”foreningen har hatt et rekordår når det gjelder inntekt og møtevirksomhet og andre tilstelninger”.
.jpg)
På arbeidsmøte 30.4. opplyses det at alt nå er klart til bygging så snart TO-BO bygg får ledig bygningssnekker.
Ragnhild Osen
Selv om finansieringen er i orden, så er det en stor oppgave for foreningen å skaffe tilstrekkelig inntekt til å dekke løpende utgifter. Av møtereferatene framgår for eksempel at Ragnhild Osen har vært hos ulike forretninger/virksomheter i Harstad på ”tiggertukt”. En del penger og gjenstander til huset er innkommet på denne måten. Jevnlige tombolaer på øya hjelper også på. Badet leies ut til telegrafarbeider fra Harstad for et gitt antall måneder. Det gir inntekter. Dessuten opplyses det med jevne mellomrom om innkomne gaver på gavekontoen. Det er da i hovedsak utflyttede sandsværinger som her yter sitt bidrag. Man søker også meninghetsrådet om ofring i kirka til helsehuset. I tillegg vedtar en å søke kommunen om kr. 20 000.- i tilskudd.
Men innsatsen skal krones med seier. I referatet fra årsmøtet på Strandheim den 18.2. 1975 står det kort og lakonisk: ” Helsehus er oppført.” Det må ha vært utrolig tilfredsstillende for foreningen å ha nådd denne milepælen. Det er på årsmøtet i 1972 at det fremmes forslag om bygging av helsehus. Beundringsverdig er det at foreningen på så kort tid har maktet å gjennomføre et slikt prosjekt. Men det har garantert kostet, også i tid og arbeid. Det er ikke få arbeidsmøter, tombolaer, utlodninger og dugnader som ligger bak. Dessuten bør en være klar over at uten den glød, optimisme og engasjement som enkelte ildsjeler la for dagen, ville nok arbeidet ha vært langt vanskeligere. Likevel må det fremheves at samtlige medlemmer, ja, faktisk alle på øya, gjorde sin innsats. 29.4. 1975 er den offisielle dato for utstedelse av ferdigattest. I forkant av det har det vært 8 dagers dugnad for maling, 4 dagers dugnad for legging av belegg, 2 dagers dugnad for oppfylling og en dags dugnad for oppsetting av flaggstang. Da skjønner en også hva som ligger bak det korte møtesitat der formannen, Ragnhild Osen, takker og sier at: ” Foreningen har i det året som har gått hatt et godt samarbeid og medlemmene har stillet seg villig til enhver oppgave de har fått i arbeidsåret. Det har således vært lett å administrere foreningen.” Fortsatt gjenstår en del arbeid med å skaffe inventar til huset, men av referatene fra arbeidsmøtene for 1975 framgår det at også denne delen av arbeidet går godt. Foreningen kan nå ta i bruk et helt nytt helsehus.