Perioden 1975 - 2000

Perioden 1975 - 2000

Legekontor etableres i helsehuset.

Helsehuset står ferdig. Nå gjenstår å ta det i bruk til beste for øya.  Et viktig mål er få opprettet legekontor  i bygget med faste legebesøk.  Også her blir det en kamp der foreningen må stå på for å få  gjennomslag for saken.  På et arbeidsmøte hos Borghild Midtun i okt. 1975 blir det opplyst at: ” kommunestyret vedtok 10.9. at søknaden til departementet opprettsholdes og at kommunen ber departementet om en positiv avgjørelse”

På årsmøtet 11.februar 1976 blir det referert at foreningens administrasjon ” av hjemmehjelp er opphørt, da helsesøster har overtatt dette. Den forventede helsetjeneste i helsehuset er enda ikke i orden. Den endelige avgjørelsen ble stoppet i helsedirektoratet.  Det er en kjent sak at det er distriktslegen som har forhindret helsetjenesten. ”

Årsberetningen kan for øvrig vise til en formidabel arbeidsinnsats for året 1975. Det er avholdt 16 arbeidsmøter, 3 styremøter, ett kosemøte m. minnesmøte. Ett fellesmøte med Fenes og Skjellesvik sanitetsforening. Ett valgmøte med informasjon om kommunestyret og dets valg, ett kulturmøte i samarbeid med Hålogaland Folkeakademi, ett møte med unge husmødre, to basarutlodninger, tre tombolaer, en eldrefest. Formannen kan videre opplyse at helsehuset i sin korte periode har gått med dundrede driftsunderskudd og at nye krafttak må tas. En av årsakene til driftsunderskuddet er nok at foreningen hadde kalkulert med leieinntekter fra legekontoret. Det er derfor en gledens dag da det på møte i foreningen 12.10.76 under sak 1 kan opplyses i skriv fra Bjarkøy kommune om oppretting av kontordager på Sandsøya. Distriktslegen har ikke noe imot dette og er av ordføreren bedt om å beregne hvor mye utstyr som må innkjøpes til helsehuset.

Faste kontordager for legen

28.10. 1976 ble en stor dag for foreningen og øya. Da avholder kommunelegen sin første kontordag  der. Ragnhild Osen skriver  i en kort kommentar at: ” Det var en dag som foreningen har lagt et stort arbeid bak for at dagen skulle bli til virkelighet. I anledningen blev flagget heist og der blev servert kaffe til lege og pasienter. Det møtte 30 pasienter så det blev en strid dag for legen. Etter kontortiden fikk legen overlevert blomster fra foreningen med takk for hans positive tilslutning til at kontordager blev opprettet.”

Det første driftsåret av helsehuset var tøft for foreningen. En årsak var at arealtilskuddet lot vente på seg, og man måtte ta av byggelånet for å finansiere driften. Derfor var det en lettelse da foreningen mottok meldingen om at arealtilskuddet på vel 33 000.- kroner var kommet inn på konto. Sannsynligvis er det også behovet for kapital som gjør at det nå kommer forslag om salg av badet. Prisforlangende settes til kr.15 000.-. På samme møte fremmes det også forslag om at foreningen henstiller til kommunestyret om å gå til innkjøp av høytaleranlegg i kirken med lyttetelefon til en benkerad. Noe senere samme år vedtar foreningen at den i samarbeid med redningsforeningen skal ”sette fram et folkekrav om å få Harstad Oppland til å sette opp handlerute for folk på tirsdag og fredag. …. Folkekravet skal være i form av underskriftskampanje”

Når det gjelder å få dekket driftsutgiftene til helsehuset, hjelper det sikkert også på at huset leies ut til kontordager for sosialsjefen.  Et bevis på at foreningen nå  begynner å få kontroll over driftsutgiftene ved helsehuset, framgår også av årsmeldingen for året 1977 der det står: ”Når det gjelder den økonomiske side av foreningens arbeid, kan man med stor lettelse se at de økonomiske vanskeligheter er tilbakelagt. Helsehuset har for første gang gått med overskott med en driftsnetto på kr. 2412.- ” Kanskje er man her litt optimistisk. Senere årsmeldinger viser at det ikke alltid var like enkelt å skaffe tilstrekkelig inntekter. I 1979 synes det som om legekontoret ikke lenger nyttes til formålet, og det betyr for foreningen tap av faste inntekter. Økonomien er likevel ikke strammere enn at foreningen kjøper inn ny sykebåre i denne perioden. At legekontoret ikke nyttes til formålet, synes å være et kortvarig fenomen. I 1981 opplyses det at legen nå skal ha ukentlige kontordager på Sandsøya. Kommunelegenes holdning til kontordager på øya synes å ha vært noe varierende også i tiden framover. For året 1988 opplyses for eksempel at Helsehuset har hatt inntektssvikt fordi kommunelegen  ikke har kontordager på øya, noe foreningen skriftlig vil ta opp med kommunen og kommunelegen. Legetjenesten på Sandsøy blir en sak foreningen skal bruke mye energi på i årene framover. I et referat fra 1991 står det at etter lang strid er nå legetjenesten på øya kommet inn i sitt gamle gjenge med kontordag hver 14.dag.

At Helsehuset nyttes flittig av øyas innbyggere, viser det faktum at det avvikles trimkurs på huset hver tirsdag, og da Sandsøy sangkor stiftes 9. januar 1979, så blir huset nyttet til sangøvelser. Huset er også utleid til vaksine av småbarn.

Det gamle folkebadet selges.

I 1978 er det også endelig klart at det gamle folkebadet blir solgt ut av foreningen. 55 kjøpere meldte sin interesse. Kjøpesummen er kr. 20 000.- Salget var for øvrig ikke helt problemfritt da det var en festekontrakt knyttet til tomten. Foreningen måtte faktisk søke juridisk bistand og anlegge sak for å få avklart alle forhold rundt festekontrakten.

Også i denne perioden gjennomfører foreningen mange tiltak som vi kan sette inn i rubrikken for sosiale aktiviteter. Det gjelder ikke minst besøk fra andre foreninger i distriktet. Både Lundenes, Ervik og Harstad sanitetsforeninger  blir invitert og takker ja. Alle er imponert over Helsehuset. Foreningen besøker også selv andre. Her kan nevnes tur til Meløyvær med m.s. ”Tonefjell”. I mai 1979 er det tur til Sortland der foreningen gjester en tidligere sentral person i foreningen, Gudrund Meløe. Foreningen besøker også årlig Bjarkøy sykehjem.

Birger Henriksen, Erna Lockert, Malfrid Skarstein, Olaug Fredriksen, Margit Olsen,

Bjørg Jørgensen, Ragnhild Osen. Foran: Gudrun og Sverre Meløe.

Ett resultat av at Helsehuset  er etablert, er at foreningens tomt ”Arnebu” ikke lenger er av så stor interesse for foreningen. På årsmøtet i 1981 fremmes det derfor forslag om at ”Arnebu” skal gis til kommunen og at eiendommen blir utlagt til kirkegård. Saken blir imidlertid utsatt. Den kommer på ny opp på årsmøtet i 1982, og det blir med knapt flertall vedtatt at eiendommen gis kommunen. Men diskusjonen om bruk av tomta er ikke over. På et arbeidsmøtet senere samme år blir det opplyst at menighetsrådet vil ikke jobbe med saken, men at de heller ønsker å få nytte tomta til leirsted. Sanitetsforeningen ønsker imidlertid ikke å gi bort tomta til det formålet.

Ragnhild Osen frasier seg for øvrig på dette møtet gjenvalg som formann og Sylvi Midtun  velges som ny.

Feiring av 60-årsjubileum

1.12.82 feirer foreningen 60-årsjubileum på ungdomshuset. Menyen var rømmegrøt og spekemat. Invitasjon var sendt til alle husstander på øya, til tidligere medlemmer som var flyttet ut, til hovedstyret og kretsstyret og til de lokale foreningene i området. Ut fra referatet synes det som om det har vært en meget vellykket jubileumsfest, med taler, opplesning av gratulasjonstelegrammer fra nær og fjern, skuespill og en fortreffelig meny.

Arbeidet for et eldresenter

At pågangsmotet er stort i foreningen, viser et møtereferat fra 20.april 1977. Der blir man enige om at man skal begynne å arbeide for eldrebolig. Formannen skal undersøke hvorledes en skal legge saken an. Det går noen år før saken nevnes på nytt, men i årsmøtereferatet fra 23.02.83 står det at foreningen skal avholde tombola til fond for sykehjem på øya. Første offisielle henvendelse til kommunen kommer sannsynligvis etter et arbeidsmøte 26.1.84 der Ragnhild Osen får i oppdrag ” å sende et brev til Bjarkøy kommune for å undersøke saken om den tiltenkte aldersinstitusjonen på Sandsøya” Ragnhild Osen blir for øvrig valgt til formann i foreningen på årsmøtet dette året. Nå intensiveres også arbeidet med prosjektet. På sommeren  arrangerer foreningen tombola på Helsehuset til inntekt for et bo- og servicesenter. Det gir et netto overskudd på 6000.- Møtereferatene fra dette året viser at arbeidet med prosjekt bo-eldresenter har høy prioritet.  På styremøte 25.sept vedtas at: ”Foreningen pålegger kommunestyret at de snarest gjør vedtak om et bo- og eldresenter skal reises på øya. Det må velges et interimstyre som skal arbeide med saken.” Foreningen vil også kontakte sosialministeren. Senere samme år er det klart at man har fått tillatelse til å avholde tombola på samfunnssalen i Harstad. Å få et vedtak i kommunestyret om at et slik senter skal reise på øya, skal vise seg vanskelig. Det blir en sak som setter sinnene i kok og som skal skaper høy temperaturi mange år framover.

Nytt kommunehus på Bjarkøy eller Bo-og eldresenter Sandsøy.

Arbeidet med å få et kommunalt vedtak på bygging av et bo- og eldresenter på Sandsøy faller sammen med at det i kommunen arbeides aktiv for å reise et nytt kommunehus. En kommune som Bjarkøy har ikke mulighet til å finansiere to slike prosjekt. Om dette skal det i årene framover kjempes mange og harde slag med i perioder høy intensitet. Diskusjonen foregår også i pressen. På budsjettmøtet for budsjett år 1985 vedtar kommunestyret nytt administrasjonsbygg for Bjarkøy kommune. 6,5 millioner på 1985-budsjettet er øremerket dette formålet. Et forslag om å føre opp 1,2 millioner til et bo- og eldresenter på Sandsøy ble nedstemt med 6 stemmer. Debatten på dette møtet har nok vært relativt opphetet. Det viser avisreferatene der det står at det var et visst ”valghistorisk sus” over mange av innleggene. Fra flertallet side ble det hevdet at ” bo- og eldresenteret på Sandsøya måtte regne med å ligge langt ut i det blå.” Man var for øvrig usikker på hva dette senteret skulle inneholde.

På Sandsøy vekker vedtaket harme.  På et styremøte 5.januar 1985 vedtar foreningen at den vil foreslå å sette i gang en underskrifskampanje som protest mot rådhusbygget på Bjarkøy. Bo- og eldresenteret på Sandsøya må gå foran.

Protestskrivet var formulert slik:

Bjarkøy kommunestyre.

Vi som har skrevet under på denne listen, protesterer mot planlegging og bygging av rådhuset, som Bjarkøy kommunestyre har vedtatt å bygge. Vi forlanger at de budsjetterte penger til dette formål blir anvendt til planlegging og bygging av bo- og eldresenter på Sandsøy. Dette senter skal være aldersheim for de eldre som ikke lenger klarer seg selv og ikke kan bo heime, og det skal være avlasting for de som har sine eldre heime. Senteret skal også kunne benyttes av andre i kommunen der måtte trenge det” Dette protestskrivet skal også distribueres på Fenes, Meløyvær og Bjarkøy.

At temperaturen nå er høy, vises også av sak 2 på dette møtet. Der vedtar en at ” foreningen skal trekke ordføreren til ansvar for det skriv som foreningen sendte i september og som ordføreren ikke har lagt fram for kommunestyret.”

Aksjonsgruppe på ordførerkontoret.

” Den 4. februar 1986” står det i foreningens protokoll ” blev det skrevet historie på ordførerkontoret i Bjarkøy for da troppet en del av aksjonsgruppen mot rådhusbygging for bygging av bo-  og eldresenter på Sandsøy opp med listene som der var samlet 275 underskrifter på fra Krøttøy, Meløyvær, Fenes, Bjarkøy og Sandsøy. Overleveringen skjedde formelt. Før overleveringen leste formann fru Osen opp de krav som blev stillet i forbindelse med listene om at 1. kommunestyret omgjør vedtak om bygging av av rådhus og 2. at kommunestyret vedtar bygging av eldresenter på Sandsøy og 3. at de midler som er budsjettert på 1985-budsjettet til rådhus anvendes til bo- og eldresenteret på Sandsøy. Det blev også reist krav om at dette skulle behandles på førstkommende kommunestyremøte. Etter overleveringen leste formannen brev til ordføreren personlig hvor man krevde at mottagelsen av dette brev som blev sendt i september og også begrunnelse for at denne henvendelse ikke var behandlet i kommunestyret” Protestskrivene blei for øvrig av foreningen oversendt Fylkesmann og sosialministeren. Ordføreren er for øvrig intervjuet i Harstad Tidende etter dette møtet. Han holder fremdeles fast ved at bygging av nytt rådhus må gå foran. ” Kommunen kan ikke eksistere på eldreomsorg” er en av formuleringene som han nytter. ” Situasjonen for de eldre på Sandsøy må løses på en annen måte enn å bygge en stor institusjon. En institusjon må ha betjening, og det krever uttellinger. Man bør heller satse på utbygging av hjemmehjelpen.”  HTs journalist spør så  ordføreren om han ikke fått kalde føtter etter besøket av aksjonsgruppen.  Svaret fra ordføreren er at han synes det ville ha være bedre å arbeide for en målrettet bedring av kommunikasjonene innen kommunen. Disse sitatene viser med all tydelig at frontene i denne striden var rimelig steile.

Til tross for kommunal motstand jobber foreningen for fullt med innsamling av penger til et slikt bygg. Planleggingen av tombolaen i Harstad krever sitt. I tillegg til alle gjenstandene som skal skaffes, så skal foreningen også ha cafe. 24 bløtkakebunner skal lages, nærmere 300 rundstykker bakes, lefser stekes osv. 16 000 tombolanummer skal rulles. Lørdag 23. februar åpnes tombolaen på samfunnssalen i Harstad. Jorunn Berg har dagen før med lastebil fraktet opp til Harstad alle gjenstander og alt av kopper og kar som trengtes til kjøkkenet.  Lørdag 23. var også beste besøksdag med en omsetning på 13 000.-Siste dagen måtte man før åpning ordne med 100 gjenstander til på tombola da de 1600 gjenstander allerede var omsatt. 1.mars ble tombolaen avsluttet ” og det var en sliten komite som for heim med Gapøy kl.16.20” Sliten var de nok, men i tillegg også strålende fornøyd.  Det var en formidabel innsats som var gjort i forbindelse med avviklingen av denne tombolaen, og fondet for bo- og eldresenteret hadde vokst betraktelig. Tombolaen innbrakte kr. 55 000.-

Fra tombolaen i Harstad 1986, fra venstre: Sigrid Lorentzen, Ann-Karin Skavhaug,

Malfrid Skarstein og Erna Lockert.

28.mars er det arbeidsmøte i foreningen. Her blir det referert til et forslag fra helse- og sosialutvalget i kommunen hvordan et evt. bo- og eldresenter skal se ut.  Foreningen kan ikke slutte seg til dette forslaget da de mener utkastet fra helse- og sosialutvalget ikke dekker det som det virkelig er behov for. 20.juli er det ny tombola på Helsehuset til inntekt for bo- og eldresenteret. Inntekten denne gang er kr. 7000.-

Foreningen arbeider altså videre med stor intensitet for å få realisert prosjektet, til tross for at man møter massiv motstand både fra politisk og administrativt hold i kommunen.  Et godt eksempel på denne motstanden viser et vedtak i foreningen fra 23.januar 1986 der man enstemmig går inn for at formannen skal forfatte skriv til kommunen i ” forbindelse med at rådmannen har sendt anmodning om at Bo- og eldresenteret skal skrinlegges”  I årsmeldingen for 1985 står det også ” at foreningen har gjort en rekke henvendelser til Bjarkøy formannskap om å få vedtak om bygging og dette er rett og slett trenert av ordføreren”

Generalforsamlingen vedtar bygging.

14.7.86 holdes styremøte i foreningen. Igjen er det bo- og eldresenteret som er den sentrale og dominerende saken. Man blir på møtet enige om at det skal sammenkalles til generalforsamling for å bestemme at foreningen skal sette i gang forberedelse til bygging. Denne generalforsamlingen blir avholdt 23. sept. Sak nr 1 var forslag om at det bygges et bo- og eldresenter på Sandsøya. Enstemmig vedtak om at ” Sandsøy sanitetsforening vedtar å bygge senteret.” Byggekomiteen får i fullmakt å få orden i alle spørsmål i anledning planlegging, tomtespørsmål og finansiering.

Til byggekomite blei valgt: Terje Johannesen – formann, Else Marie Himberg, Sylvi Midtun, Malfrid Skarstein, Jørgen Høve, Johan Molin medl. og sekretær, Berny Myrvang

Det sentrale med dette vedtaket er at foreningen selv påtar seg ansvaret med bygging av et slikt senter, uavhengig av kommunale vedtak. I årsberetningen for året 86 blir dette vedtaket betegnet som en milepæl i foreningens historie. Og det er heller ikke å ta for hardt i. Man kan ikke annet enn å beundre den ukuelig viljen og pågangsmotet til foreningen for å få realisert bygging av bo– og eldresenteret. Bak viljen ligger også en ubøyelig  tro og standhaftig optimisme på at målet skal nås, uansett. I denne forbindelse kan det være verd å nevne formannens avslutningsord på julemøtet på Helsehuset 12.des. 1986, der hun håper at julemøtet i 1988 kan holdes på det nye bo- og eldresenteret. Men at det også koster innsats og krefter, kan anskueliggjøres med følgende sitat fra årsberetningen 1986 ” Man kan kanskje mange ganger føle at båten (foreninga) er tungrodd i og med at foreninga har så få aktive medlemmer. At det går så bra skyldes at en del er dyktige roera som legg ned både tid og krefter. Å være medlem i en aktiv sanitetsforeninger strevsomt. Det settes store krav til medlemmets innsats.”

At byggekomiteen tar på alvor sitt oppdrag, viser referatet fra neste møte der det refereres til skriv fra Petter Pettersen der han tilbyr foreningen tomt. ( Det synes som at kommunen har nektet foreningen bygging på den tomt som opprinnelig var gitt til formålet.) På dette møtet blir det også referert til svar fra prinsesse Astrid, fru Ferner, på bakgrunn av at foreningen også har tatt kontakt med henne for å få støtte til realisering av eldresenteret, sannsynligvis i forbindelse med en kronerulling som foreningen har igangsatt. ” Prinsessen, som finner Sandsøy Sanitetsforenings tiltak beundringsverdig, og meget interessant, beklager at hun dessverre ikke kan hjelpe på det nåværende tidspunkt. Derimot ber Prinsessen meg om å meddele at hun gjerne vil forære en eller annen form for innredning når huset står ferdig, og ber derfor om å holdes orientert om sakens utvikling.”

På et arbeidsmøte i mars 1987 legger J. Molin fram et riss av huset. Anmerkninger som kommer er at det skal være toilett i gjestegarderoben og at hver hybel skal være 30 kvm. inkludert dusj, toilett og garderobe. Nytt utspill kommer i juni. Av et møtereferat  framgår det at kommunen har kommet med et innspill i saken . Kommunen kan være villig til et samarbeid dersom foreningen går med på redusere antall enheter til seks. Det blir votert over dette forslaget fra kommunen, og det blir nedstemt. Foreningen holder fast med at antall enheter skal være åtte. Heller ikke saken om tomt til senteret går knirkefritt. Landbruksselskapet vil ikke godta bruk av tomta til bo- og eldresenter. Foreningen vedtar å sende klage til landbruksdepartementet. På årsmøtet i mars 1988 blir det imidlertid opplyst at tomtespøsmålet er brakt i orden og at tomta er skyldelt og tinglyst.Kommunen har nå også laget/revidert helse- og sosialplanen for Bjarkøy kommune. Innholdet i denne er viktig for kommunens holdning til bo- og eldresenteret på Sandsøya. Derfor blir også denne planen grundig drøftet i foreningen og  foreningen er svært opptatt av at dens innspill må komme før budsjettbehandlingen for år 1988 i kommunestyret. Det er for øvrig interessant å legge merke til at det flere ganger under denne striden om bygging av senter, blir trukket paralleller med det som skjedde med bygging av Sandsøy kirke 100 år tilbake i tid. ” Også de møtte den samme negative holdning hos politikerne som vi møter nå…..Men har vi noe av den samme marg og samhold som forfedrene hadde, så skal nok bo- og eldresenteret på Sandsøy bli et faktum.” Dette sitatet er hentet fra formannens velkomsttale til generalforsamlingen i foreningen 2.2. 88. På denne generalforsamlingen la leder for plan/byggekomiteen Terje Johansen fram komiteens arbeid så langt. Det var kommet inn tegninger fra tre arkitekter og man har valgt arkitektfirmaet Aursund fra Namsos. På denne generalforsamlingen blir det gjort noen viktige prinsipielle vedtak. Det kommer forslag om at foreningen skal  redusere tallet på boenheter i bygget til seks og gjennom det få til et samarbeid med kommunen. Dette forslaget blir enstemmig vedtatt. Dernest vedtar møtet å velge en komite som skal forhandle med kommunen. Komitenens medlemmer ble:

Ragnhild Osen ( fra sanitetsforeningen), Johan Molin ( fra plan/byggekomiteen), John Erik Kristiansen ( som politiker). På et senere møte i foreningen redegjør John Erik Kristiansen for den politiske behandlingen i kommunestyret og formannskap av bo- og eldresenteret. Her fremkommer det at kommunen er villig til å samarbeide dersom sanitetsforeningen vil forandre byggeplanene og redusere antall boenheter med en. Kommunens innstilling var også at man burde gjøre to av boenhetene fleksible slik at de kunne gjøres om til leilighet dersom det var behov for det.

På styremøtet i foreningen vedtar man å godta kommunens forslag, dog skal bygget bygges etter de ytre linjer som tegning”

Dette burde kunne gi grunnlag for en viss optimisme, men tilbakeslag skal fremdeles komme.

Det er ikke mulig bare ut fra sanitetsforeningens protokoller å få et fullstendig bilde av striden om bosenteret. Men dette skal  heller ikke være noen objektiv redegjørelse for prosessen med bygging av bo- og eldresenteret, men en beskrivelse av hvordan prosessen ble oppfattet og følt av foreningen. Og det kan ikke herske tvil om at fra foreningens ståsted oppfatter man at man kjemper mot et kommunalt byråkrati og en politisk ledelse som med alle midler søker å forpurre byggingen.

I et arbeidsmøte fra 28.6.88 kommer det fram at kommunen har gjort et vedtak om å bygge 4 eldreboliger på Sandsøy, og at en komite nedsettes med rådmann, sykepleiesjef og helse- og sosialsjef med tanke på samarbeid med Sandsøy sanitetsforening. I møtereferatet  fra dette arbeidsmøtet står det ” Etter en lang og til dels frustrert diskusjon der man kom inn på et cirkulære som var sendt med kritikk av foreningen, blev man enige om å velge Johan Molin, Jørgen Høve, Bjørg Jørgensen og Ragnhild Osen til enda engang å forhandle med kommunen om samarbeid”  Det cirkulære man her viser til, er nok et uttrykk for at ikke alle på øya er helt enig med foreningen når det gjelder bo- og eldresenteret.

På et møte i oktober samme år refereres det fra diverse møter med kommunen. Kommunen skulle ved teknisk etat beregne bygg og kostnader for 4 eldreboliger både med og uten en felleseksjon bestående av kjøkken og oppholdsrom. Denne utredningen skulle være ferdig i september. I oktober er ingenting skjedd på kommunalt hold. På forespørsel fra formannen sier ordføreren i oktober at etter 10.november skal helse- og sosialstyret gi sin innstilling i saken. Deretter skulle den umiddelbart opp i formannskapet. Møtereferatet fra desember viser at helse- og sosialstyret i kommunen har stemt nei til foreningens søknad om å ta med senteret i plan for eldreomsorgen i kommunen. I formannskapet blir det flertall for at bo- og eldresenteret skal tas med i helseplanen for Bjarkøy mot at foreningen sløyfer de rom som er beregnet på pleie.

Årsmøtet for 1988 viser med all tydelighet at dette har vært et krevende år for foreningen. ” Man kan med sikkerhet slå fast at arbeidsåret 1988 er det tøffeste år i foreningens historie. Tøft fordi det har krevd både fysisk og psykisk styrke.”

Årsberetningen viser for øvrig at alle byggepapirene nå synes å være i orden, at tomta er blitt utgravd og kloakk og vann er lagt og tilknytning betalt. Den store bøygen er at kommunen ikke vil ta med bo- og eldresenteret i kommunens helseplan, og uten det vil ikke Husbanken  godkjenne lånet.

Nytt utspill i saken kommer 2.april 1990. Bygdeutvalget på Sandsøy har tatt opp saken med sykepleiesjefen. Sykepleiesjefen mener det er behov for aldersboliger og andre omsorgstiltak på Sandsøya. Bygdeutvalget ønsker et samarbeid mellom Bjarkøy kommune, Sandsøy sanitetsforening og Sandsøy bygdeutvalg. Foreningen ser positivt på et slikt samarbeid.

På arbeidsmøte 3.7.1990 opplyses det at 6 firmaer har gitt anbud og at kopi av anbudene er sendt byggekomiteen.. Man tar sikte på støping av sokkel i juli, og dette skal skje på dugnad. Maldevin Hansen blir for øvrig valgt til leder av byggekomiteen.

Kampen står nå om å få bygget inn i kommunens omsorgsplan. 21.november er det møte med sosialsjefen i kommunen. Møtet er positivt i den forstand at sosialsjefen lovet å sette alle kluter til for å få fart i saken og få den ført opp på sakskartet til helse- og sosialstyret. I all motgang som har vært, kan foreningen glede seg over at det nå er en viss framgang, og i årsmøtereferatet fra februar 1991 står det at: ” Ellers har foreningens formann forsøkt flere steder for om mulig å løse finansieringen av bygget. På grunn av nye signaler om at kommunen mulig vil løse finansiering (garanti for drift) har man ikke arbeid videre med alternativ finansiering.” Håpet er at man kan komme i gang med bygget i inneværende år, men byråkratiets kvern maler langsomt. Formannens årsberetning summerer sannsynligvis godt opp følelsene i foreningen når det videre står ”Året 1990 har vært et kravfullt år for medlemmene i foreningen og man merker slitasje og trøtthet. Entusiasmen er ikke hva den engang var, og det kan man ikke undre seg over i betraktning av all motgang foreningen har møtt i årevis for sitt prosjekt, men holder de lovnader foreningen nu har fått så må medlemmene bare stå på til bygget er blitt en realitet og man kan høste belønning og glede for uselvisk innsats.” At medlemmene kunne være noe sliten, forstår man også når det foruten alle andre aktiviteter for dette året også er oppført en ukes tombola i Harstad. Denne innbragte for øvrig kr 57 000.-, og selvsagt skulle alt gå til finansiering av bo-og  eldresenteret.  At der en viss berettigelse i optimismen, framgår også av et møtereferat fra 11.6.91 der det framgår at bo- og eldresenteret nå med visse forbehold er tatt med i helse- og sosialplanen for Bjarkøy.

Nytt tilbakeslag.

5.nov 1991 er det styremøte i foreningen. På dette møtet blir det referert fra en brev fra ordføreren til foreningen. Innholdet går i korthet ut på; slik det framgår av møteprotokollen for foreningen, at kommunen ønsker å overta hele prosjektet – vederlagsfritt. Dette skaper sterke reaksjoner. I følge foreningens tall er det arbeid som foreningen har nedlagt, verdsatt til kr. 1 725 612.-. Det er dette nå kommunen ber om å få overdratt vederlagsfritt. Møtereferatet  bærer ikke akkurat preg av diplomatspråk. Språkbruken er rimelig usminket og det er tydelig at frustrasjonen er høy.” Under fremme av denne saken har foreningen møtt så meget motstand at det er et under at ikke arbeidet er stoppet opp for lenge siden.” –” Det er i den grad så simpelt at en nesten ikke skulle tro det var sant.” Det er enstemmighet om å avslå kommunens ”tilbud”. Stor bitterhet synes det også å ha avstedkommet at representanter fra Sandsøy skulle ha stemt for forslaget fra kommunen.

Foreningen kontakter bl.a. Hovedstyret i denne saken, og det klare svar er at foreningen ikke har anledning til å overføre tomt med tilbehør vederlagsfritt til kommunen. Men slik saken nå står, har også Husbanken annulert lånesøknaden, og der må evt. utferdiges ny søknad. Det strander på kommunal garanti.

Ny vending

5 mars 1992 er det møte på Helsehuset med ordfører, rådmann, formann i helse- og sosialstyret + politikere fra Sandsøy og styret for sanitetsforeningen på Sandsøy. Karstein Bredal legger på vegne av politikerne på Sandsøy fram et forslag som skal danne grunnlag for forhandlinger av bygging av bo- og eldresenteret.

Konklusjonen av møtet blir at både foreningen, ordfører, rådmann og politikere ser forslaget som et godt grunnlag for videre forhandlinger. Igjen råder optimismen. Og denne gangen er det også grunnlag for det. På årsmøtet 10.3.92 blir forslaget noe mer presisert, men hovedinnholdet står fast. 19.3 er det nytt møte med ordfører, rådmann, foreningen og noen av øyas politikere. Med små endringer er man enige om et forslag som rådmann lover å legge fram på første formannskapsmøte. Uten å bli for detaljert om videre saksgang, fremdeles er et det en del uenighet om sammensetting av byggekomite, om tegninger osv., så er det nå kontinuerlig framgang. Anbudsrunde blir avholdt. 7 firma melder sin interesse. Nilsen&Haukland får anbudet - byggesum 2 556 000.-. byggetid 125 dager. Byggebank blir antatt. Mange møter og mye arbeid gjenstår før bygget endelig står ferdig, men nå ser man løsningen , og en virkeliggjøring av et prosjekt som har skapt strid og frustrasjon over et tiår. Ett viktig uavklart spørsmål gjenstår, og det er drift av senteret.

25.01. 1993 foregikk overleveringen av bygget til Sandsøy sanitetsforening fra firma Nilsen og Haugland. Kl.13.00 ble foreningen, arbeiderne, byggekomite, byggekontrollør og entreprenør samlet til et veldekket kaffebord. Som seg hør og bør ved slike anledninger følger så taler og blomsteroverrekkelser .

Offisiell åpning.

26.03.93 blir en historisk dag for sanitetsforeningen og også for Sandsøy-samfunnet. Da finner den offisielle innvielsen av senteret  sted. Av utenbys gjester må nevnes fylkesmann Heløe, ordfører Kaspersen, rådmannen i Bjarkøy, sosialsjefen, giveren av tomta Borgny Bang Pettersen, kretsformannen Aud Bruun, formannen i Lundenes og Fenes sanitetsforening og formannen i Bjarkøy helselag. John-Erik Kristiansen var konferansier og leste sin egen forfattete prolog. Fylkesmann Heløe foretok den offisielle åpningen.

John Erik Kristiansen fremfører sin åpningsprolog.

Det er brukt mye spalteplass i denne framstillingen på byggingen av bo-og eldresenteret. Men samtidig må det sies at for foreningen så har ingen sak vært så energikrevende over så lang tid . Prosessen har klare oppturer og dype nedturer. Stemningen veksler mellom optimisme og  dyp frustrasjon. At foreningen, tross all motgang, klarer å realisere et slikt bygg, viser hva entusiasme, pågangsmot, dugnadsånd, standhaftighet og ikke minst dyktighet kan føre til. Det er en bedrift vi i dag knapt kan fatte, hvordan  en liten lokal forening med et relativt lite antall aktive medlemmer, makter å skaffe til veie de midler som det her er snakk om. Kronerulling, tombolaer, loddbøker, tallrike ”tiggerbrev” til ulike institusjoner , fond og privatpersonerer noe av inntektsgrunnlaget. I tillegg til det rent økonomiske aspektet, så må en ikke glemme den kanskje tyngste og sannsynligvis mest krevende del av jobben, nemlig å få gehør for saken og få den vedtatt i de bestemmende politiske og administrative organer. Møtevirksomheten begrenser seg her ikke bare til kommunale gemakker. Protokollen viser at foreningen primært gjennom sin formann har hatt møter med så vel fylkesmann som ulike departement, og ikke bare en gang.

Det kan ikke være overraskende at formann under hele denne perioden, Ragnhild Osen, ber seg fritatt for gjenvalg etter at den offisielle åpning av senteret har funnet sted. Britt Midtun blir valgt til ny formann.

Borgny Bang Pettersen, Ragnhild Osen, Leif Arne Heløe og Aud Bruun.

Otto Olaisen, Ragnhild Osen og fylkesmann Leif Arne Heløe.

Juni 1994 – De første beboerne flytter inn.

17.7.93 blir leieavtalen mellom kommunen og foreningen undertegnet. Nå gjenstår bare å få huset bebodd. Det skal ta noe tid, men i juni 94 flytter de fire første beboere inn. En gledens dag for foreningen. I ettertid kan ingen være i tvil om at senteret har betydd mye for eldre på øya. Når helsetilstanden har vært slik at de ikke lenger har kunnet bo heime, så har de hatt muligheten for å kunne flytte inn på senteret der alternativet ellers har vært flytting til Bjarkøy. At så mange har hatt mulighet til å leve sine eldre dager på den øya der de er født, har hatt sin oppvekst eller der de har alle sine nærmeste, har vært en uvurderlig faktor for livskvaliteten for tallrike eldre på Sandsøya.

Foreningen har nå to hus å ivareta. Fremdeles gjenstår diverse arbeid på senteret, ikke minst gjelder det vei og utearealer, og for Helsehuset er det stadig vedlikeholdsarbeid som må utføres. Mye arbeid for en liten forening. Ikke mindre imponerende da er det at en også i denne perioden makter å bidra aktivt til mange andre formål og gjøremål som påhviler en sanitetsforening. Eller som det står i årsmeldingen for 1993 ” Selv om foreningen har hatt sterk bruk for pengene til bygg har foreningen sett seg råd til å gi til NKSs hjertesaker” At det har vært en utarmende kraftprøve for foreningen, viser også at man for årsmøtet for 1994 ikke makter å få valgt ny formann. Styret skal samlet lede foreningen det påfølgende år.

John Dahl, Ingbert Chruickshank, Wilmar Jørgensen,

Erna Lockert, Haritte Bredahl

Kommunal overtakelse.

Siste avsnitt i foreningens arbeid med bo- og eldresenteret skrives på generalforsamlingen 28.1. 97 da foreningen vedtar at med virkning fra 01.01. 97 overdrar Sandsøy sanitetsforening Sandsøy bo- og eldresenter til Bjarkøy kommune. Overdragelsen innebærer at Bjarkøy kommune overtar aktiva og passiva, herunder gjenstående gjeld i Den Norske Husbank. Bjarkøy kommune betaler Sandsøy sanitetsforening kr. 75 000.-. Sandsøy sanitetsforening hadde opprinnelig forlangt kr. 200 000.-, men godtar kommunestyrets vedtatte sum på kr. 75 000.-. At foreningen fant summen lav, viser det faktum at man avholder to generalforsamlinger før endelig vedtak om godkjennelse av overdragelsessum blir gjort. Det er enighet mellom kommunen om at de pyntegjenstander som er gitt til bo-og eldresenteret tilhører foreningen, ikke minst gjelder det  den billedsamling som per Molin har gitt til hjemmet.. På årsmøtet i 1997 blir det vedtatt at de 75 000.- skal settes inn på fond som  anvendes til beste for Sandsøya.  15.november 1997 feirer foreningen sitt 75.årsjubileum. Alle voksne på øya var invitert, og Sandsøy sangkor ” med sin dirigent Harald Pettersen kom og skapte ekstra høytid og glede.” Else Marie Himberg er for øvrig nå valgt som formann i foreningen.

Bjarne Andreassen og Else Marie Himberg.

Fra dagligstuen på senteret.

Salg av ”Arnebu”

Bruken av tomta ”Arnebu” skal også avstedkomme en del strid. Som vi har sett tilbød foreningen tidlig på 80-tallet tomta til kommunen til  utvidelse av kirkegården, men menighetsrådet ønsket ikke å arbeide videre med saken. Noe senere melder det seg en privat kjøper som tilbyr kr. 8 000.- for tomta, men foreningen vedtar ikke å selge på så uklare betingelser. I oktober 92 er det generalforsamling i foreningen og saken gjelder ” Arnebu”. Bakgrunnen er at Sandsøy menighetsråd nå har søkt foreningen om å få overta tomta til opparbeidelse av parkeringsplass for kirken.  Men menighetsrådet har ikke angitt noen pris, eller sagt noe om de bare ønsker en leieavtale. Vedtak fra generalforsamlingen blir at foreningen ikke ønsker å selge. Det virker likevel som om det blir opparbeidet parkeringsplass på deler av tomta, og dette skaper sterke reaksjoner i foreningen. Et sitat fra et møte i foreningen den 14.11. 92 illustrer godt dette:  ” Det er blitt opparbeidet parkeringsplass på foreningens eiendom uten tillatelse. Dette er det man kaller selvtekt og det er å likestille med tyveri” Foreningen er imidlertid innstilt på å få i stand en konstruktiv løsning, og på samme møte blir det vedtatt at: ” Sandsøy sanitetsforening overdrar Sandsøy kirke parkeringsplassen som nu er opparbeidet vederlagsfritt mot at teknisk etat omgående fradeler stykket som nu er opparbeid. Overdragelsen er vederlagsfritt og er en gave …men at Bjarkøy kommune besørger tinglysing og de utgifter som overdragelsen medfører.”  Svaret fra teknisk etat og den løsning som der foreslås kan ikke foreningen godta, bl.a. ut fra at ” de vilkår som er foreslått gjør det umulig for foreningen å få solgt tomten som parkeringsplassen er plassert på.” Foreningen foreslår derfor å tilby kommunen å kjøpe gn.29, bn 40. Styret vedtar også å åpne stengselen til parkeringsplassen for julen. På årsmøtet for 1993 blir det så satt et endelig punktum for denne saken. Årsmøtet vedtar å selge ” Arnebu” i sin helhet til kommunen. Salgssummen blir  satt til kr. 8 000.-. ”