Sand under Kildal

Slektstavle for fam. Kildal med tilknytning til Sand

Fra Kiledalen i Horn i Kristiansand stift kom 4 brødre nordenfjellsk, alle hadde presteutdannelse. Den yngste, Simon Olsen Kildal, ble prost på Trondenes.

Vi viser her en oversikt over etterkommere av slekten Kildal med tilknytning til Sand sogn:

Utskrift av slektstavle

Slektstavle for en del av Kildal-slekten med tilknytning til Trondenes, se koblingen til tavlen ovenfor:

Utskrift av slektstavle

Sørsand under Lars (Lauritz) Kofoed

I 1740 hadde som vist Lars Kofoed kjøpt 1 våg av Sørsand og flyttet hit. Navnet Kofoed er dansk, i 2008 hadde en i Bjarkøy en kvinnelig vikarprest Hanne Kofoed Sørensen fra Danmark.  Samtidig kjøpte han jekta etter Nils Michelsen i Harstad og overtok bygdefarsretten for Sands tinglag. Han drev ikke handel, men levde utelukkende som gårdmann og skipper.

Lars var først gift med Johanna Rafn fra Røkenes som døde tidlig på barselseng. Deretter ektet han Clara Magdalene Bing, enke etter fogden i Senja, Michel Ursin som døde 1748. Clara Magdalene hadde to barn med fogden og 3 barn med Lars Kofoed.  Lars betaler skipperskatt så sent som i 1775, men er død i 1780, skifte etter han og hustru ble holdt i 1782.

Sørsand under Christian Stockfleth Kildal

Allerede i 1774 hadde Kofoed ved gavebrev overlatt sin eiendom på Sørsand til Christian Stockfleth Kildal. Han var i 1765 blitt gift med stedattera Elisabeth Sofie Ursin (datter av Michael Pedersen Ursin og Clara Magdalene Bing). Christian var sønn av presten Simon Olsen Kildal i Trondenes. De fikk 7 barn, hvorav 5 levde opp. Lars overdrog også i 1779 jektebruket til svigersønnen. Jekta hadde sjøskade og kom ikke i drift for våren etter.

I 1787 solgte Kildal jekta ”Concordia”, ”tillige med hele Jægtebruk”, til Anders Falster for 1800 Rdl, 21 ½ Commers lest, 7 år gammel.

Kildal fikk gjestgiverbevilgning på stedet den 8. februar 1777, samtidig som gården Røkenes i Trondenes. Hans virke var ”som en lysende meteor”. Inntil sin død i 1821 levde han som jekteskipper, gjestgiver, handelsmann og drev gården Sørsand. Ved skjøter av 1784 og 1803 ervervet han andre deler av gården og et betydelig jordegods i distriktet når nøden var som verst og allmuen måtte pantsette brukene for mat og utstyr.

Christian Kildal, f. 25/7 1745 på Karlsøy prestegård (sønn av presten Simon Olsen Kildal på Trondenes og hustru Maren Mikkelsdatter Hegelund), hadde fra først av studert jus og var ved flere anledninger konstituert som fogd for Jens Holmboe i Ervika. Disse var også nære omgangsvenner. Den 24/1 1756 døde proprietæren Hans Holmboe på Lesja, 35 år og 11 dager,  far til fogd Jens Holmboe i Ervika. Kildal omtales i alle skrifter om en usedvanlig hederlig og bra mann.  Biskop Mathias Bonsak Krogh nevner han i 1794 som en av de fire hederlige unntakelser av handelsmennene her nord.  Han hadde en betydelig handel med russerne som årlig kom med sine ”lodjer” med korn, vesentlig rug, og andre handelsvarer som de byttet mot tørrfisk fra allmuen. På Sandsholmen like utenfor stedet hadde han oppført kornlager. Her var det ikke mus, ett av problemene med lagring av matvarer også på denne tiden. Kornlageret ble siden revet og oppført som bolig i Horsevika på Grytøy hvor det i dag fortsatt er i bruk som fritidsbolig. Christian ble Sands 1. ordfører (1838-1843).

Christian Kildals annen kone, Johanna Bernhoft, døpt 31/5 1778 i Nesna, d. 14/4 1847 på Sand. Ved giftermålet i 1795 var brudgommen 33 år eldre enn bruden. Hennes foreldre, far: Fredrik Vogt Bernhoft, f. 17/9 1743 i Støren, Trøndelag, d. 25/10 1790 på Nesna i Nordland. Mor: Dorothea Antonette von Hadelen, f. 24/4 1745, d. 1784 på Nesna (hennes foreldre var Knut von Hadelen og Johanna Blichfeldt).

Folketellingen 1801

Utskriften viser hvem som bodde på gården ved tellingen, totalt 19 personer. Samtidig kan en av tingprotokollene se at idene var vanskelige. Når russerene kom med sine varer var det ofte for lite tørrfisk å få hos allmuen.  En av årsakene som oppgis er mangel på fiskebåter. I Horsevika bygde på denne tiden Peder Andreas Olsen fiskebåter. Han kom fra Nordvigen i Sørvigen i Trondenes. Han og Kildal fikk skogseddel på tinget, bevilget 6- og 8- alens sagtømmer fra ”Malangens skover” på denne tiden. Det aller meste av trematerialer skulle gå til oppbyggingen av Tromsø by.

Kapringen av ”Patriot”

Denne historien og bakgrunnen for kapringen er beskrevet i en egen historie og nevnes bare her.  En tid holdt Kildal opp med jektebruket og han solgte i 1787 ei jekt med 3 metall-kanoner ombord for 1800 Rdl. I året 1810/1811 kom et større fartøy med russisk flagg og ble liggende vinteren over på Sand. Dette var egentlig en havarist, men under Nopoleonskrigene og ”fastlandsblokaden” var det gitt anledning til å kapre fartøyer av engelsk opprinnelse. Kildal hadde nok i løpet av vinteren skaffet seg beviser for at fartøyet av eid av engelskmennene. Han utrustet skonnerten ”Tordenskiold” med kanoner og gikk i kompaniskap med handelsmannen og tidligere skipper på Sandtorgholmen, Rasmus Christensen, som kapret fartøyet da de kom ut i Vestfjorden.

Ved priseretten i Trondheim ble dette ”god prise” og salget av last og fartøy gjorde disse handelsmennene til millionærer. Men begge steder ble ”formuen” i stor grad benyttet til å hjelpe allmuen gjennom nødsårene. Kapringen fikk således stor betydning for distriktet.

Her er det eldste bildet (maleri fra 1860) fra gården Sand med kirken av 1765 som nå står oppført på Bjarkøy. Skipet ”Patriot” som Kildal selv kjøpte for 30.000 Rdl og døpte om til ”Forsøget” (ett av de aller største handelsfartøyer her nord), er tegnet inn for vise hvordan det var på Sand i 1811.

Sand 1811-1847

Kildal skaffet seg ny jekt omkring 1810 og fortsatte handelsdriften til han døde 4/8 1821. I kirkeboken er anført gårdmann Christian Kildal, Sørsand, død 4/8, begravet 14/8 1821. Johanna Bernhoft døde i 1847.

Chr. Kildal og hustru mistet de to eldste sønnene sine i 1823.  Simon og Fredrik Kristian Bernhoft var en dag ute i båt på Trondenesvika; de begynte å gynge båten fram og tilbake, med den følge at de gikk over bord og druknet. Deres tredje sønn Martinus Heggelund Kildal, ble student og tok ex. philos i 1830. Han var en nær venn av Henrik Wergeland og tilhenger av han. Dessverre ble det lite med det planlagte juridiske studiet, og pengeforbruket var nok i det meste laget i Kristiania. Presten Blom som bodde ei tid på Sand og senere i Altevik, fikk de juridiske bøkene av Martinus da han forlot stedet. Ei datter av Christian Kildal, Dorothe Antonette von Hadelen, f. 1/1 1806 ble gift med sin fetter, den kjente prost Simon Nikolay Kildal dy.  De to sønnene som vokste opp var

                       Kristian Kildal dy, f. 1811                                                                          Martinus H. Kildal, f. 1804

Skifte etter Christian Kildal den eldre

I 1821 dør Christian Kildal de, 76 år gammel, Sands første ordfører (1838-1843).  Johanna Bernhoft fortsatte virksomheten til sin død i 1847, men la ned gjestgiveriet i 1836.

Skifte etter Christian Kildal de startet 6. mai 1822 og avsluttes 20/9 1822.

Boets aktiva:43.416 Spd. 2 ort 21 skilling.

Boets passiva:6.358 Spd. 4 ort 8 skilling.

Fra skiftet i 1822 nevnes følgende bygninger med rom:

Mellomboden, tranboden, kjøkkenet, store fogdeloftet, i vedsjåen, i stabburet, i fogdestuegangen, på borgstueloftet, i tingstuen, i fogdestuen, i rødsjåen, i borgstuen, i rulehuset, i gammelkramboden, i barnestuen, på barnestuloftet, smidjen, i gaarden, i ildhuset, i madsstuen, på loftet i madsstuen, i månedskarstuen, på bryggen, i kjældernøstet, i Stornøstet, i Jæktenøstet, i Holmenøstet, futeloftet, i storstuen, i sengkamret, på storstuesalen, på sengekammerloftet, i kistekamret, på kjøkkenloftet og lille fogdeloftet. Totalt skal her ha vært 15 bygninger. Dessuten nevnes en rekke båter.

Arvingene:

Starvboenken madame Johanne Kildal 18.428 Spd. 4 ort 1 ½ skilling.

Sønnen Simon Kildal 4.013 Spd. 1 ort 22 skilling.

Sønnen Fredrik Kildal 4.013 Spd. 1 ort 22 skilling.

Sønnen Martinus Kildal, d.7/5 1880 4.013 Spd. 1 ort 22 skilling.

Sønnen Kristian Kildal 4.013 Spd. 1 ort 22 skilling.

Datteren Dorthea Antonette Kildal 2.006 Spd. 3 ort 11 skilling.

Året etter druknet Simon og Fredrik Kildal på Trondenesvika og de gjenlevende arvingene fikk også disse partene til deling. Lensmannen fremla en attest at enken og sønnene Martinus og Kristian var de eneste arvingene, tl. 1/6 1834.

Dette bildet er antakelig tatt rundt 1890.  Det viser litt av bygningsmassen på Sand.

Når det gjelder jordegodset i Tinglaget som tilhørte Christian Kildal, fremkommer dette på tinget 23/7 1824 på Elgsnes:

Handelsstedet Nergårdshavn på Bjarkøy

Eilert Hagerup Kaurin Simonsen Kildal ble født i 1802 i Skjerstad, Nordland. Han var sønn av Simon Kildal og Maren Testmann Kaurin. Eilert Hagerup Kaurin Simonsen Kildal giftet seg med Else With Thulesius Lie, datter av Jonas Lie og Ide Sophie Strøm, i 1827 bosatt på Rogla, Trondenes, Troms. Eilert Hagerup Kildal døde i 1873 i Rogla, Trondenes, Troms.

Kildal fikk også hånd om handelsstedet Nergårdshavn som han leide og hvor Eilert Hagerup Kildal fikk handelsprivilegium i 1834. I tinget på Elgsnes 20/6 1846 ble det opplyst at E. H. Kildal ikke de siste to årene hadde drevet handelen i Nergårdshavn. Dette ble også opplyst på tinget 5/6 1847 og at han var uformuende til å betale handelsskatt. Den 15/7 1849 skriver Eilert Kildal kontrakt med D. V. Lund som sin handelsbetjent på Nergaardshavn. På tinget 8/7 1850 blir nevnt at Ditlev Lunde driver handelen, i Lunds eller Kildas navn vites ikke. Det fremgår at Kildal ikke har kunnet drive handelen 1845-49 da lensmann Walberg hadde ”satt seg i besiddelse av bevilgningen”. Lund overtar siden handelen her og bygger opp et betydelig handelssted i Nergårdshavn. Dette fikk stor betydning for utviklingen av handelen på Sørsand.

Sand under Kristian Kildal dy

Kristian Kildal, f. 28/5 1811, d. ugift 10/7 1896. Han fortsatte handelen inntil sin død i 1896. Kristian Kildal fikk ny gjestgiverbevilgning 20. oktober 1847. Han ble den siste handelsmann på Sand av Kildals slekt

Rundt 1875 oppfører han gården i Altevik (bruk 2) med stående panel og rødt teglsteinstak som lyste lang vei over trekronene. Huset hadde stått på Hamvik og ble oppført i uforandret skikk. Kristian var selv ugift.  Det var egentlig styrmann Paul Simonsen, Slagstad, f. 1835, gift med Kirsten Elisabeth Ursin, f. 1832 fra Ibestad  som kom til bruk 2 i Altevik som bygde opp igjen nåværende våningshus. Eiendommen var prestegård som Christian den eldre hadde kjøpt i 1815 for 152 Rdl (bruk 2 og bruk 3 i Altevik).

Foran: bruk 3 i Altevik, oppe på bakken bruk 2 som ble oppført av Chr. Kildal og bak dette våningshuset står klokkergården (bruk 1) med en husmannsplass.

Simon Martin Kildal, f. 10/4 1848 (sønn av handelsmann Johan Jakob Kildal f. 1822, d.1904, Breivika i Trondenes og Hanna Erntsdatter, f.1825, d.1915) blir i 1877 gift med Johanna Bernhoft  Arntsen fra Breivik, f. 21/2 1854 og bosetter seg en tid på Sørsand. Forholdene var på denne tiden slik at de velger å flytte ut rundt 1880.

I 1874 oprettes kjøpekontrakt til J. H. Henriksen på Sørsand for 6000 Spd samt noe løsøre, datert 22/9 1873, tinglest 13/4 1874. Det kan ikke ha blitt noe av denne handelen da det i 1875 opprettes skjøte fra Martinius og Christian Kildal til Simon og Eilert Kildal på dette bruk med hus for 5000 Spd med kår til selgerene, tinglest 25/9 1875. Samme året utstedes en obligasjon fra Simon og Eilert Kildal til Martinus og Kristian Kildal for 4000 Spd med pant i bruket, tinglest 29/9 1875. Året etter testamenterer Chr. Kildal Sand til Simon Fredrik Kildal eiendommen for kr 5000, datert 10/8 1886, tinglest 11/2 1878. Den økonomiske situasjonen er nå slik en obligasjon fra brødrene Kildal til Boscher i Bergen på 12000 kroner med 2 % og pant etter 4000 Spd i eiendom og tre hus blir tinglest 12/2 1877.

Bekjentgjørelse at Brødrene Kildal har overlevert sitt bo til skifteforvalteren som konkursbo, dat. 14/11 1878, tl. 19/2 1879. I kjølvatnet av konkursen er det en eksekusjon med oppnevnelse av gjeldspostene, Ibestad Sparebank kr 1177,86 med utlegg i kr 8000,-, for obligasjon Trondhjems Sparebank kr 1457,90. Disse fordringer er innført som avlyst 12/3 1883.