Tema

Opp ett nivå  Tilbake  Neste

Vi mangler tilstrekkelig underlag, men gjengir her i sin helhet en artikkel i HT angående Sandsøydagene 1992 av Ragnhild Osen:

Søndag fikk Sandsøydagene en verdig slutt med en gammeldags kirkesøndag som egentlig startet nede på nymoloen. Her møtte presten og en del av menigheten opp for å ta imot kirkegjester som kom sjøveien. Her ble det en andaktstund først med sangen ”Jeg er en seiler på livets hav”. Res. kapellan Charl  Phillip Weisser snakket om den prektige moloen som ga fiskerne en god havn og derpå leste han fra Salmenes bok 100. En salme til lovprisning.

Med det norske flagg i teten båret av for anledningen av klokker Arne Kåre Berg gikk menigheten den gamle sjøveien til kirken til gammeldags gudstjeneste etter gammel liturgi. Gudstjenesten startet med prolog av Einar Osen, så leste Arne Kåre Berg den gamle inngangsbønnen. Gudstjenesten ble avsluttet med salmen ”Gud signe vårt dyre fedreland”. Menigheten ble så samlet til en minnestund på kirkegården, som begynte med at presten leste et dikt Edvard Ruud skrev til 100-årsjubileet for Sandsøy kirke. Weisser mintes de som hadde stått for å få den nåværende kirke. Han vil ikke bare minnes de som har fått sine navn i kirkens historie, men også de som var med og hjalp til med basarer og andre ting for å skaffe midler til bygget, og som nå hviler på Sandsøy kirkegård. Deretter la presten ned blomster med takk.

Formannen i hovedkomiteen ba John-Erik Kristiansen komme frem for å ta imot et fat som påskjønnelse for det store arbeidet han hadde gjort for å få istand Sandsøydagene. John-Erik Kristiansen kvitterte med å si at fatet skulle ha vært knust så alle de som har gått i bresjen i alle dagene kunne ha fått ett stykke hver. Kristiansen erklærte så Sandsøydagene for slutt og sendte en symbolsk stafett til Bjarkøydagene i 1993.

Menigheten fikk så servert kaffe og sviskergrøt, den samme trakteringen som var på basarene i gamle dager. Synd at ikke bjarkøyværingene møtte opp. Dermed gikk de tapt en god, gammeldags og minnerik gudstjeneste. Det har vært ei travel uke for komite og for publikum.

Bridgeturneringen, der 38 spillere deltok og der Harstad-laget Terje Lichterwarch og Helge Skramstad ble best. Av øyparrene ble Karstein Bredahl og Sigurd Aag best (nr.7). Den eldste deltaker fra Sandsøy, var Wilmar Jørgensen, 84 år.

Det har også vært presentasjon av planene for kultursti i Hallevika. Stien er prøvegått av arkolog og nytt gravfunn ble registrert. John-Erik var guide for de som deltok i prøvekjøringen.

St. Hans-feiringen var på Einaråsen og der var det gubbekamp, gammeldans på platt og rømmegrøt med spekemat m.m. Dansefest på Mallaugen. En unik fargeopplev-else med musikk fra Four Eyes. Alle dager i hele uken var det servering med bløtkaker og masse godt. Kunstkafèen var åpen hver dag.

De som har jobbet i en hel uke har gjort en kjempeinnsats og skal ha all ære for at alt klaffet etter programmet. Godt gjort av et lite sted med så få innbyggere. Søndag gikk Sandsøydagene 1992 inn i historien.                      

Ragnhild Osen