Utskiftninger

Opp ett nivå  Tilbake  Neste

UTSKIFTNINGER

 

Når jord ble bygslet eller skjøtet over til nye eiere på Kolsland, berørte dette normalt ikke utmarka som var felles. Noen bruk kan med andre ord ha oppstått av ”fellesskapet”. Det er derfor først ved nøye gransking av alle utskiftninger og gårds-papirer at en kommer helt til bunns i delingen av jorden på Kolsland.

 

I 1875 var det blitt behov for utskiftning av jorda på Kolsland. Denne ble tinglest 12/2 1877 og var avsluttet 5/7 1876 (b.11, f.9). Denne  skylddelingsforretningen av 29/9 1875 gir Peder J. Hansen ½ skylden og bruk nr. 1 og Lars Mikal og sønnen Ole Jakob fikk ½ skylden, b. 10, f. 400 ½. L.nr. 154a får ny skyld på 1 mark 51 øre.

 

To år etter dette ble det utskiftning av torvmyrene på Kolsland, avsluttet 30/7 1888. Samtidig ble utmarken skiftet, avsluttet 20/7 1888, tl. 27/4 1895 (pb.18, f.334).  Så sent som på 1950-tallet var det igjen utskiftning på Kolsland. På denne tiden er brukerne avhengig av brensel, skog og torv var like viktige som selve utmarksarealene hvor det var felles beiterettigheter. Dertil var det behov for nausttomter til brukene.

 

Utskiftningsforretning 27/6 1887 rekvirert av Peder Olsen (og holdt i hans hus). Denne ble avsluttet 13/3 1882.  Peder Hansen møtte med bykselmannen Hans Johan Paulsen.

 

 

Matr. nr. 28, Kolsland:  (154a får ”bruksskillingen”)

Bruk

Skyld, gammel

Ny skyld

Eier

154a

1 vog 3 mark

2 ort 14 skilling

Peder Hansen (bykselmann H.J.P.)

154b

1 vog 3 mark

2 ort 13 skilling

Lars M.Martinussen og Ole J.Larsen

155

1 vog 3 mark

2 ort 13 skilling

Henrik Augustiniussen

156a

13 1/2 mark

1 ort 7 skilling

Ole Andreas Olsen

 

Gjerdeplikten for hjemmeutmarken:

Henrik Augustiniussen fra sjøen 337,5 m,

Lars M. Marthinussen og sønnen Ole J. Larsen 320 m,

Peder Hansen, 337,5 m, og derefter

Peder Olsen 169 m.

 

I 1891 er det igjen en Skjøns- og Oppmålingsforretning på Matr. nr. 28. Den var på forlangende av Peder Johan Olsen. Dermed oppstår bruk 156b, se nedenfor. Gjerdeplikten beskrives også, samt torvemyrene. Disse var på Gongmyra og Åsemyra hvor samtlige får torvteiger.

 

Kopi av de gamle utskiftningsdokumentene kan fås ved å oppgi dokumentenes arkivsted.  Tl. 14. januar 1895:

 

Pantebok

Folie

Bruk, gl. matr.

Nytt grnr.

Nytt brnr.

Navn

1. B

194

154a

31

1

Kolsland

2. B

153

154b1

31

2

Gjerde

3. B

107

154b2

31

3

Elvebakken

1. B

195

155

31

4

Høgda

1. B

196

156a

31

5

Haugan

2. B

21

156b

31

6

Kolslandshaug

 

 

I 1934 (11. juni) ble det holdt gjerdeskjønn som var forlangt av Nils Henriksen på bruk 4 med henvisning til utskiftningen av 1888. I brev til lensmann O. A. Moen datert 20/4 1934 heter det:

”Skjønnet er begjæret for at faa gjerdebyrden ordnet etter loven og foreliggende dokumenter, idet mine naboer i sin tid blev enige sig imellom om at tillegge min mors bruk over halvdelen av den ikke delte gjerdebyrde, hun eiet den gang en firedel av Kolsland”.  Som skjønnsmenn ble oppnevnt S. Kildal, Altevik og Ole Simonsen, Fenes.

 

Vi tar her med to saker som viser hvor komplisert forholdene kunne bli ved kjøp og salg som berørte fellesskapet. Begge ble foranlediget av Nils Henriksen.

Den 25/8 1939 sender Nils Henriksen et brev til Boligbanken i Tromsø i anledningen at Paul Pettersen søker om lån og ønsker å leie av utmarka på Kolsland et tomte-areal. Nils påpeker at kun en av de 7 loddeierne har underskrevet en grunnleiekontrakt.

 

Banken oversender saken til nemndformann S. Simonsen-Øvergård, Bjarkøy.  Utfallet av saken kan enklest gjengis ved et utdrag av Simonsens tilsvar til banken:

”Ved min ankomst til Sandsøy den 24. mai møtte jeg Nils Henriksen som da stod ferdig for tur til Harstad. Vedkommende ble anmodet om å møte, men fremholdt at der var tilstrekkelig mange hjemme som kunne møte. Henriksen fremholdt i samme forbindelse at opsitterne hadde fastsatt leien til kr. 6.-. På direkte forespørsel fik jeg den forståelse at Oliva Hansen ifl. vedtak på gårdsmøte var bemyndiget til å stå som utleier. Som Kulslands største grunneier og som eier av skogteien rundt parsellen, vil Oliva Hansens underskrift ansees for å være helt ut betryggende. For sikkerhets skyld har jeg erhvervet en erklæring fra samtlige opsittere hvori de bemyndiger Oliva Hansen til å utleie tomten”. Datert 11/9 1939.  Eierene skrev under erklæringen 6/9.

 

Nils Henriksen tilskriver allerede 13/9 banken  at lånet må kunne frigis av denne grunn. Han tar imidlertid samtidig opp en annen sak som hadde større dimensjoner.

I 1931 ble det utferdiget en skyldelingsforretning der Erling Knutsen får kjøpe av utmarken br.nr. 8 av Kolsland. Dette er et bureisningsbruk hvor Boligbanken har fått søknad om lån. Nils påpeker at arbeidsnevnden har beskrevet dette som utgått av br.nr.1, men i virkeligheten er utlagt i felles utmark og at han ikke har underskrevet dette. Nemnden har arbeidet på falske eller missvisende papirer.

 

Men i skylddelingsforretningen av 9/1 1931 heter det at bruket utgår fra g.nr.31 og samtlige brukere: Peder Hansen, P. Knutsen, S. Mikalsen, N. Henriksen, Ole A.Olsen og Gudrun Haugan. Ved forretningen møtte: ” Kjøper, K. B. Simonsen som representant for gården Slagstad og Peder Hansen for Kulslands oppsittere.  Hvorvidt manglende underskrift fra en av brukerne ville hatt en avgjørende betydning, er heller tvilsomt. Det fremgår av brevet at Nils Henriksen trodde at det var Peder Hansen på bruk 1 som solgte. Det endelige dokument er også underskrevet av Nils Henriksen

 

            k005 (Small)

 

 

På 50-tallet er det igjen jordskifteforretning. Denne begynte egentlig allerede 16/8 1940, men ble avsluttet 26/9 1952.  Etter denne ble det en overjordskifteforretning, startet 11/8 1953 og ble avsluttet 13/8 1953. Jordskifteforretningen kan P. Molin selv huske.  Jordskiftefullmektigen Kaasen og hans tekniske assistent Mjaaland bodde  på Gjerde.