Åpningen

Se flere bilder under "Program".

Foto: Randi J. Adams

Ordfører Eddmar Osvoll, John-Erik Kristiansen og Anna Oline Osvoll.

Prologen var skrevet og fremført av John-Erik med innslag av ordfører og datter. Vi har fått anledning til å ta med

prologen, sang og gitarspill fikk vi ikke med i denne omgang.

       I begynnelsen va sangen

       og sangen va hos mor,

       og sangen va mor

       og mor va sang

       og i sangen va alt godt

       Over alt va mørke

       rundt dæ og over dæ

       og under dæ

       Og mørke va ensomt og kaldt

       og lukka sæ om dæ

       fylte dæ

       og du blei mørke

       og mørke blei dæ

       Men sangen møtte dæ

       i ditt røe mørke,

       svøpte dæ med lyd

       salva dæ med tona

       kjærtegna dæ med rytma

       og vugga dæ, vugga dæ, vugga dæ.

               1. vers av "Den fyrste song" ved Anna OLine Osvoll og Eddmar på gitar.

       Ætte Eden har alle verdens mødre

       gjennom alle tider

       født oss i smerte

       Men sangen avløste smerten.

       Smerten skapte sangen

       og sangen skapte våre spede liv

       Sangen følgte oss inn i søvnen,

       på vei tel drømman våres,

       og ga oss fantasien.

       Sangen følgte oss i leken,

       og leken åpna øyan våres

       før ordan

       Sangen leda oss inn i språket

       sangen bygde språket i oss

       Sangen ga oss tanken.

       På livets første landevei

       går lek og latter hand i hand

       med bitter gråt og store salte tåra.

       Men lekens skrubbsår gror fort

       under ei mild hand og en trøstesang

       Mot kveld må lekens fotsoldata la sangen

       dempe øyenlokkans viltre slag,

       og sangen vugga dæ, vugga dæ, vugga dæ.

               2. vers av "Den fyrste song"...

       Livet leves dag for dag

       og dagen grip dæ

       og hold dæ fast

       Daga blir fort tel år

       og gir livan våres lengde

       Men sangen gir livet dybde,

       vekke lengsla og drømma,

       laga lys og skygga,

       beskrive himmelens glans

       og skogans mørke.

       Sangen skape glede og latter,

       vekker ettertanke og undring,

       e tel trøst i sorg og lengsel,

       laga tåra i øyekroken

       og klump i halsen

       Sangen røre ved de innerste

       margstrengan i oss,

       kler følelsan naken,

       åpna oss

       og lar oss se oss sjøl.

       Sangen e fri, kan ikkje stoppes,

       sensureres, reguleres eller drepes.

       Sangen e evig

       med uendelig holdbarhetsdato.

       Men vi leve livets våres

       fra morra tel kveld

       og må ta dagan som de kjem.

       Sangen bruse mot oss

       i lystig lag,

       skape fest, fart, fellesskap og samhold

       Sangen føll oss også i stillhet

       på de ensomme stian

       når dagen e grå

       og bakken e bratt

       Sangen møte oss

       når kurs e satt

       for våres siste havn.

       Kjente tona føll oss

       mot det siste, ennu ukjente

       landskapet,

       hjelpe oss over landgangen,

       mens sangen, vugge oss, vugge oss, vugge oss.

               Tir na Noir(siste halvdel) syngtes så av Anna Oline og sang og gitar Eddmar Osvoll.

       Før oss levde sangen

       I oss og rundt oss levde sangen

       Etter oss vil sangen fortsette å leve

       for

       I begynnelsen va sangen til slutt.