Første del 1922-1927 |
Opp ett nivå Tilbake Neste |
U.L. ”Vetten”. Første del 1922 – 1927. Forord I dette utkastet vil vi forsøke å gi en beskrivelse av ungdomslaget Vettens historie fra stiftelsen i 1922 og fram til 1927. Senere skal vi ta for oss tida fram til i dag. Møteprotokollene er uvurderlige kilder i denne sammenheng. Det er derfor sterkt beklagelig at protokollene for visse perioder synes å ha gått tapt. Bl.a. mangler protokollen(e) for tidsrommet 1928-1938. Øvrige kilder er årspengeboka som i hovedsak viser medlemslistene og betalt kontingent for de enkelte år og regnskapsbøkene. Regnskapet for 1929 inneholder bl. a. et eget avsnitt med tittelen byggeregnskap. Det viser noe av regnskapet for nybygg etter brannen i 1928. I tillegg er ”Spøk og alvor” og ”Galtefuten” delvis bevart. Vi tar sikte på å sitere fra de to sistnevnte kildene i den videre framstillingen. Kanskje kan det også være av interesse å trykke medlemslistene for noen av tiårene bare for vise hvem som til enhver var medlem.
Nye ”Folkvang ” etter brannen i 1928 Stiftelsen av laget Søndag 29. jan 1922 holdes det første offisielle møte i ungdomslaget på Sandsøy. Møtet ble avholdt i skolehuset. Sverre Knutsen har sikkert vært en initiativtaker til møtet. I alle fall er det han som innleder møtet med ”nogen ord om ungdomslagets opgave, og om hvorledes de enkelte lag har ordnet seg sammen til et felles lag for hele fylket”. Hovedoppgaven ”var å give ungdommen et felles møtested, der de kunne kjenne seg hjemme, og ha liksom et rike for seg og først og fremst arbeide for et sunt ungdomsliv”. Det var 31 frammøtte på åpningsmøtet. Sverre Knutsen ble valgt som lagets formann med nestformann Sverre Olsen. Kasserer ble Alf Pettersen og revisor Nils Henriksen. Sekretær Fredrikke Olsen. Årskontingenten ble satt til kr 1,-. Deretter fulgte en debatt om lagets navn, og etter mange forslag ble Vetten valgt. Fremst i protokollen er lovene for laget nedskrevet. Disse lovene ble vedtatt på møte nummer to, holdt 5. februar. Av § 2 framgår at laget alltid skal ha et håndskrevet blad. Redaktør skulle velges for hvert møte. Bladet fikk navnet ”Spøk og alvor”. I § 3 står at ”Alt stoff som er godtatt av redaktøren, kan ikke optakes ilde av noen, dersom ikke personligheter er nemt på en støtende måte ”. Av de følgende møtereferatene framgår at for hvert møte blir det lest fra ”Spøk og alvor”. Bare for et fåtall av møtene de neste årene framgår det at det ikke har vært stoff til bladet. Som en liten kuriositet kan § 5 nevnes der det står at ”Alt medes skolehuset benyttes, er røkning og spyttning strengt forbudt”. En egen brendselsnevnd ble oppnevd. Denne skulle i forkant av møtene sørge for brendsel, legge i ovnen , tenne i lampen og påse at det var i orden ved møtets slutt. På første møte ble det også besluttet at laget skulle ha Alvestads sangbok. Alle møtene ble for øvrig åpnet og avsluttet med sang. Noe av formålet med laget var at det skulle virke for sund folkeopplysning. Et fast innslag under hvert møte var derfor diskusjon over et på forhånd fastsatt tema. Innleder ble alltid valgt. Av tema første året kan nevnes: Kan det være vennskap uten kjærlighet? Innleder Thelma Simonsen. Hvilken er den lykkeligste alder? Innleder Anna Molin. Hvem er mest ustadig, mand eller kvinde? Innleder Nils Henriksen. Av møtereferatet etter denne diskusjonen fragår det at ”man ikke kom til noget resultat”. Hvad er sterkest, kjærlighet eller penger? Innleder Lina Simonsen. Hvem har mest å si i hjemmet, manden eller kvinden? Innleder Thelma Simonsen. Hvem befatter seg mest med luksus av kvinde eller mand? Innleder Konstanse Karlsen. Hvem utnytter tiden best av mann eller kvinne? Innleder Rakel Iversen. Hvem er mest ustadig, gutter eller jenter ? Innleder Inga Struve. Hvilke bøker bør en ungdom lese? Innleder Sverre Knutsen.
Temaene for møtene har for øvrig stor spennvidde – Så vel målsak som avholdssak er debattert. Jørgen Benjaminsen innledet for øvrig avholdssaken. Han tok hatten av for avholdssaken, men ”nevte fanatismen som den følelse som hadde kjørt avholds-saken i grøften”. Det ble holdt avstemning over om forbudet hadde fremmet avholds-saken. Et klart flertall mente nei. Ordskifte om målsaken ble innledet av Marinius Steinheim ” paa en saklig og grei måte og fik bra tilslutning”.
For noen av temaene kunne det nok være vanskelig å engasjere alle i debattene. Det framgår av et forslag der ”man på neste møte skal forsøke og gi ordstyreren bemyndigelse til å rope op hvert enkel av de tilstedeværende medlemmer som så skal være pliktig til å si sin mening” . At møtene også skulle ha en folkeopplysende karakter, viser ulike innslag som for eksempel foredrag om Henrik Wergeland, Bjørnson, opplesning fra Synnøve Solbakken osv. Et annet eksempel kan hentes fra møtet 1. april 1923 der det står at ”lagets håndskrevne blad ” Spøk og alvor” som hadde et godt, innholdsrikt nr., blev nu oplest. Sverre Knutsen, lagets formann, fortalte så en historie, hvis formål var å vise hvor sterkt og følsomt instinkt moderkjærligheten er”. Økonomien var da som nå en utfordring. Det framgår av et forslag om at møte-hyppigheten skulle reduseres noe vinterstid da mange av lagets medlemmer var borte. Forslaget falt, men det ble besluttet at det skulle være utlodning på hvert møte. På møtet 29. april 1923 diskuteres om man skal festligholde 17.mai for barna. ” Av økonomiske grunde blev det besluttet ikke å kunne arrangere noe fest den dag”. At økonomien ikke bedret seg med årene, viser et styrevedtak fra 10. januar 1927 der styret vedtar å søke til ungdomslagets syklubb om lån av kr. 25.- for å avhjelpe de første løpende utgiftene. Husspørsmålet Den 7. januar 1923 holdes møtet i laget, og av møtereferatet framgår at ” Nils Henriksen innledet en dyptgående og langvarig diskusjon om husspørsmålet. Nils Henriksen framsatte forslag om at ”Bestyrelsen bemyndiges til å foreta en innsamling til avskrivning på det opførende ungdomshuset”. Denne delen av hans forslag ble enstemmig vedtatt. Nils Henriksen hadde også et tilleggsforslag som gikk på at innsamlet sum skulle være kr. 600.-. Her hadde Asbjørn Simonsen et motforslag. ”Bestyrelsen bemyndiger så mange han finder nødvendig til å foreta en innsamling til hus, uten noget fast beløp”. Dette forslag blev vedtatt med 23 stemmer.
Møtet 15.4. 23 diskuterer igjen husspørsmålet: Olai Olaisen fremmer forslag om at ”ungdomslaget skulle oprette et slags forpliktelses-papir med kausjonistene . Et papir som skulle gi kausjonistene betryggelse for at laget var sin virkeplikt for huset bevist”. 17. juli 1923 har lagets bestyrelse møte. Her fattes følgende vedtak: ”Godtar Olai Olaisen og Paul Simonsen som bygningsfolk. Bestyrelsen pålegger arbeidsfolkene ansvar med opførelsen. Husopførelsen er av laget fastsatt til kr 400.00”. Husoppførelsen må ha gått bra og rimelig fort, for 30.9.23 hold laget møte og kaffekveld, og av møtereferatet framgår at : ”Det var første møte som var holdt på Folkvang - og der var etter forholdene mykje folk samla”. Til tross for sirlige og fyldige møtereferat er det lite om husbyggingen, og det synes som det overhodet ikke har vært noen debatt om selve navnet på huset. 30. September 1923 står altså første ”Folkvang” ferdig. En foreløpig milepæl i lagets historie. Noen møter senere blir så husloven vedtatt. Fra denne kan nevnes at huset skal være U. L. Vettens eiendom. I tilfelle laget oppløses skal ”dets eiendele stå som et fond for stedets ungdom og skal bestyres av et styre på 4 mann- valgt av folkemøte”. Man var nok ikke helt tilfreds med bygget, for allerede i 1926 blir det nedsatt en nemnd til å se på eventuell forandring av Folkvang. Asbjørn Slagstad, Alfred Haugan og Jørgen Benjaminsen ble valgt. Disse la fram et forslag med tre alternativer, uten at nærmere detaljer er nevnt. Spørsmålet om vedlikehold og kjøp av inventar er for øvrig et gjentakende sak på møtene. For eksempel var kjøp av komfyr en stor investering. På møtet 25. juli 1926 blir det besluttet at husets sydvestre side og nordre røst må males med olin, oker og tran. Inngjerding ble gjort på dugnad der staur ble gitt av medlemmene. I et noe senere møte blir Paul Simonsen valgt til å kalle inn alle og lede arbeidet med å få mur under huset. Andre små glimt fra de første årene Laget må sies å ha vært meget aktiv på mange områder. Her er forslag fra Karl Pettersen om å få i stand et gymnastikklag. Asbjørn Simonsen og Ivar Iversen ble valgt til ”arbeidet med å forestå Høve som instruktør”. I et senere møte ble det fremmet forslag om å ha svømming som arbeide i laget. Det brede engasjement viser også vedtaket om at U.L. Vetten henstiller til menighetsrådet om å få Blixsalmevers innført i Sand kirke fra det nye kirkeårs begynnelse. Leikarkurs var også en del av lagets gjøremål. Den 23.-30. oktober 1923 ble det avhold et leikarkurs med 32 deltakere, hvorav 6 var fra U.L. ”Sleipner”, Fenes. Til å forestå leiken for en tid framover valgtes Anton Molin, Johan Benjaminsen og Ethel Øvermoen. Et senere møte behandler også en forespørsel fra Bjarkøy om laget ville sørge for å få i stand et sangkor i Bjarkøy kirke førstkommende bededag. Laget besluttet ikke å delta, da ”de så det håpløst å kunne framskaffe 24 habile sangere innen laget”. Bilde fra en ”leikarring” i andre ”Folkvang”. Interessant er også å lese at på siste møtet i 1923 så vedtar laget å overta det kommunale folkebiblioteket. Anna Molin ble valgt til å stå for utlån. Senere blir det besluttet å opprette leseringer og at ”bøkerne ved utlesning går inn i boksamlinga til laget”. Skogsaken ofres mye tid. Første gang den nevnes er i møtet 17. april 1924 der det besluttes ”å rekvirere 1000 planter til utvikling blant lagets medlemmer”. Ett år senere beslutter laget å melde seg inn i Troms skogselskap. I møtet 12. oktober 1925 blir det valgt en komité som skulle, sammen med styret, arbeide for at laget fikk et eget plantefelt. Den 19. september 1926 blir det vedtatt at en skal tegne kontrakt med Troms skogsselskap for beplantning av lagets fredskogfelt. Man søker om 3000 planter pr. år. (Se også Gårdshistorien, bruk 11, Ramfløya under Nordsand).
Røykesaken skapte engasjement, den gang som nå. På møtet i laget 25. mai 1924 framsatte Inga Struve forslag om at det ikke skulle være tillatt å røyke under lagsmøtene. Forslaget ble vedtatt med 20 stemmer. På møtet 17. januar 1926 er det fremmet forslag om å sende henstilling til Bjarkøy herredsstyre om å få alt sigarettsalg bort i bygda. Vedtak ble slik: ”Da herredsstyret ikkje har mandat å forby tobaksal uten til mindreårige finner U.L. Vetten det frugtesløs å sende sådan henstilling”. U. L. Vetten ble stiftet i 1922, men var langt fra det eldste ungdomslaget i kommunen. På styremøtet 10. desember 1926 sender laget et hilsningstelegram til Bjarkøy ungdomslags 30-årsjubileum. ”Ungdomslaget Vetten sendar beste helsing anledning 30-årsdagen. Ønskar framgong og vokster frametter”. Det er mye som kunne vært tatt med fra disse årene. Det som er skrevet her er bare korte utdrag. Men referatsprotokollen som omhandler årene fra 1922 til 1927 vitner om et meget aktivt lag. Det er imponerende å se det engasjement ungdommen la for dagen i arbeidet for laget. Her er garantert noen ildsjeler som dro lasset, men samtidig ser vi av navnelistene til komiteer, nemnder, utvalg at størstedelen av medlemsmassen på en eller annen måte var aktiv.
Medlemsliste 1928 *Alle navn er skrevet slik de er innført i medlemslistene.
Av kildene kan en også lese at det på dette tidspunkt har vært mange foreninger på øya. Ungdomshuset er for eksempel i denne perioden utlånt til ungdomslagets syklubb, sykeforeningen, søndagsskolen, kristelig ungdoms forening og sanitetsforeningen. |