Jektedriften i Sands tinglag |
Opp ett nivå Tilbake Neste |
JEKTEBRUK I SANDS TINGLAG Ut fra skatte- og manntallslister har vi opplysninger om jektedrift i Sand sogn på 1500-1600- tallet. Jektene her nord var vanligvis større enn jektene lenger sør. Men størrelsen varierte mellom 8 og 23 lester. Drektigheten ble målt i kommerslest (smal lest),1 kommerslest = 12 tønner (for å si det enkelt) = 1668 liter. Ved overgangen til nyere tonnasjeenheter, 1 kommerslest = 2,1 netto registertonn. Tingprotokollene for bl.a. Sands tinglag starter i 1723 og her er atskillige opplysninger om jektedriften i området og betydningen av denne befraktningen. Jektene skulle føre fisken sørover til Bergen og Trondheim og bringe handelsvarer tilbake til bygdefarsfolket. Betydningen av denne transporten fremkommer best under Napoleonskrigene og fastlandsblokaden. Engelskmennene var herre på sjøen og hindret all tilførsel og utførsel av varer til Norge. Den nord-norske fiskeeksporten av tørrfisk til Bergen og Europa ble hindret av engelskmennene som kapret jektene på vei sørover med tørrfisk. På retur skulle de føre korn og andre varer til bygdene, spesielt korn siden russerne i 1806 – 1811 ikke kom med rug til Nord-Norge. Se også ”Kapringen av Patriot” som fikk stor betydning for vårt distrikt da handelsmennene hadde økonomi til hjelpe allmuen utover 1800-tallet. På skolen fikk vi høre om ”Terje Wiigen” som rodde til Danmark etter ei tønne korn og ble tatt av engelskmennene og siden måtte sitte i fangenskap i England i mange år. Men i vår egen landsdel ble det også ”nødsår”. I Vesterålen og Lofoten sank folketallet fra 1801 til 1814 med hele 20%, mens folketallet var noenlunde konstant i resten av landet i denne tiden. Jekta til Wilsgård i Senja ble blant annet tatt av engelskmennene og ført til England. Neste vinter ble det bare fisk på menyen for mange senjaværinger. Fullt så ille gikk det ikke med jekta til Foksen i Kvæfjord. Nils Foksen har fortalt meg at de i lange tider hadde bevart seilene med kulehull fra den engelske korvetten som først kapret jekta og satte to engelske sjøfolk om bord, korvett og jekt med kurs for England. Men jekteskipperen må ha vært en luring. Først spilte de på lag med engelskmennene og noen av mannskapet festet i lag med disse og de ble fulle. Men på avtalt sted ble engelskmennene overmannet og bundet. Skipperen kjente farvannet godt langs kysten, fikk de om bord i en lettbåt som ble sluppet løs fra jekta samtidig som jekta la om kursen inn et farvann som var umulig å seile for den engelske korvetten. De ble beskutt, men engelskmennene måtte oppgi forfølgelsen. Myndighetenes regulering av handelen nordpå har endret seg hele tiden etter hvert som problemene oppstod. ”Aktørene” i denne handelsvirksomheten var Hanseatene, bergensborgere, trondhjemsborgere, russere, jekteskippere, handelsmenn, ”knapere” og gjestgivere. En viktig faktor i ”reguleringen” var brennevinshandelen som en forsøkte å få kontroll med ved ”gjestgiverbevilgninger”. Skippere og knapere hadde med på befraktningen brennevin på kanner som de ofte solgte til fattige fiskere i ”små kvanta” slik at de stod helt på ”bar bakke”. Kun gjestgiverne fikk ”sjenkebevilgning”, noe som vi antar ikke alltid fungerte etter hensikten. På Røkenes og Sand fikk vi gjestgivere straks ordningen ble innført. Vi har bevilgningen til Christian Kildal på Sør-Sand (Hr. Christian Kildals Prævilegium på at holde Giestgiverie paa gaarden Sørsand), utstedt 8. februar 1777 i København av kong Christian VII, konge i Danmark og Norge, siden fikk Kildal en lignende bevilgning på handelsstedet Holmen i Senja. Gjestgiveren forpliktet seg til å skaffe allmuen handelsvarer (hadde kornmagasin på Sandsholmen), kun brygge øl til gjestgiveriet og innføre brennevin fra de som hadde fått slike bevilgninger. ”Fylleri og Tidsspille for bonden” måtte ikke forekomme, da ville bevilgningen opphøre. Det var også regulering av handel med trematerialer, på tinget ble det tildelt ”skogsedler” på furu fra bl.a. Malangens skover. Oppbyggingen av Tromsø by trengte det meste av materialer. Det fremgår også av tingprotokollene at noe av nøden først på 1800-tallet skyltes at fiskerene hadde for lite båter. I Horsevika bodde Peder Andreas Olsen som i 1801 nærer seg ved fiske og ”at bygge båter”. Han og Kildal på Sand får 6 og 8 alens furubord til sitt behov. Vi vil her gi en oversikt over selve jektedriften i sognet, slik den fremstår utfra tingprotokollene. Befraktningen foregikk vanligvis vår og høst, 1. stevne og 2. stevne. På tinget krevde de som hadde ”bygdefarsretten” at fiskerne måtte benytte deres jekt til befraktning. En rekke konflikter oppsto, uten at vi tar disse med her. I Sand tinglag finner vi trondhjemsborgere som hadde sine ”leier” på leid eller Kongens jord, samt en del folk fra vårt eget distrikt. Nordlandsjekta "Brødrene" passerer Sandsholmen den 28. mai 2011, nøyaktig 200 år etter at "Patriot" forlot den samme havna. Jektedrift
DRIFTEN PÅ BJARKØY VINNER TERRENG Jektebrukene med trondhjemsborgerne var stort sett etablert i Nergård på Bjarkøy. Men da Lars Kofoed kom til Sørsand, snudde det hele seg. Utviklingen av Sørsand startet og hans etterkommer, Christian Kildal, utviklet stedet til et sentralt handelssted. Han var i lange perioder konstituert fogd for Jens Holmboe i Ervika, proprietær og gjestgiver, samt den første ordfører i Bjarkøy. Han solgte jekta etter Lars Kofoed som han fikk sammen med gården som gavebrev, se gårdshistorien. Skipet Patriot, kjøpt i 1811 ble omdøpt til ”Forsøget”. I 1818 er dette et av de største handelsfartøyer nordenfjeldsk, skipper dette året var Sivert Hansen With. Under sønnen Kristian Kildal, f. 28/5 1811, d. ugift 10/7 1896, handelsmann og gjestgiver på Sørsand var storhetstiden på Sand over. I nødsårene hadde Chr. Kildal hjulpet allmuen med handelsvarer mot pant i eiendommene. De mange eiendommene i distriktet som han etter hvert eide, var det ikke lett å få solgt i pengesterke kjøpere, når handelsgjelden i Bergen skulle betales. Samtidig hadde handelsmann Eilert Kildal i Nergårdshamn opprettet kontrakt med D. W. Lund (1849) som sin handelsbetjent, med anledning til å drive handel også i eget navn (som det var anledning til etter loven). Lund fikk også halve fortjenesten av handelen og bruke eiendommen uten leie. D.W.Lund begynte først i Gammelhamn, siden bygde han opp handelsstedet i Nergårdshamn til et av fylkets største handelssteder, et foretaksomt menneske med omsorg for allmue, forlikskommisær og stortingsmann. Her skal vi kun nevne hans fartøy: Storgaleasen ”Bjarkø”, galeasen ”Tore Hund” og slupgaleasen ”Rivalen”. Av mindre fartøyer hadde han sammen med andre ”Hurtigløberen” eller ”Rebekka”, ”Nonna”, ”Martine”, ”Elieser”, ”Expres”, ”Silden” og ”Haabet”. Under hans tid ble Sand sogn til Bjarkøy herred og kirka på Sand revet og flyttet til Bjarkøy. "Brødrene" ankommer Sandsøy i 2011.
LITT OM LARS KOFOED Kofoed er et vanlig navn i Danmark og på Bornholm. Også i dag er navnet i bruk flere steder i Norge. Vi finner også Kofoed-er i Berg og Torsken. En oversikt over slekten Kofoed, Ursin og Kildal kan kanskje bidra til å finne ut mere om Lars Kofoed og hans slekt: Slektstavlen forteller at Kofoed-navnet kom i bruk rundt 1770 i Senja, altså etter at Lars Kofoed, f. ca. 1715 ble gift 2.gang med Clara M. B. Ursin. Fogden Ursin i Sørvika skal være død i 1748. Vi finner også at jordeierne i Torsken på 1700- tallet er: 1723-1778, Ravn på Røkenes, 1778-1782, Chr. Kildal, Sørsand og 1782-1803, presteenka Maren Wang Ursin. Ursin-navnet er tidlig i bruk i Lofoten og Sørvik i Trondenes. Lars Kofoed, f.ca. 1715 blir som vi ser først nevnt i vårt distrikt som eier av jekt som gikk begge stevner til Bergen i 1739. Han giftet seg som enkemann med ei fogdeenke og hadde trolig sitt opphold i Sørvika den første tiden, før han ble jordeier på Sørsand. Kanskje er der noen som har flere opplysninger om Lars Kofoed ?
Lars Kofoed var f. ca. 1715, død 1779 på Sand. I sitt annet ekteskap var han gift med enken Clara Magdalene Bing Ursin, f.ca.1706, d.1778. Hun var enke etter fogden Mikal Ursin, d.1748 i Trondenes. I 1739 blir Lars Kofoed nevn første gang på Sand, se listen over jektedriften. Først i 1761 får Lars Kofoed tilskjøtet ½ vågs leie i Sørsand, kjøpt etter avdøde Lars Pedersen på auksjon for 24 Rdl. Odelsretten til avdødes eldste sønn ble lyst på denne ½ vågs jord. Men på ting 28/10 1760 hadde Kofoed fremlagt skjøte på 1 våg i Sørsand, datert 12/12 1738 hvor Iver også selger ”odelsretten uigjenkallelig”.
I 1774 har Lars Kofoed Sørsand utstedt gavebrev til cand. Jur. Christian Stockfleth Kildal, Sørsand, d. 1821. I 1765 var han blitt gift med stedattera til Lars, Elisabeth Sofie Ursin. Christian var sønn av presten Simon Kildal på Trondenes. Han fikk også jektebruket i 1779 av Lars og fikk gjestgiverbevilgning på denne gården i 1777. Ved skjøter av 1784 og 1803 eide han hele Sørsand og slo til seg etter hvert et betydelig jordegods i distriktet. I 1779 ble det opplyst at Lars Kofoed var svært skrøpelig.
Nedenfor vises en "Kladd" for hva Kildals jekt hadde innkjøpt på en bergenstur. "Eders forrige Debet, tidligere betalt" synes være 189 Rdl. Han tar ut varer for over 76 Rdl. Det blir vanskelig å tyde varelisten grunnet forkortelsene, men vi finner i alle fall 6 tønder korn (ruug og mel) og malt, 1 anker, 12 matter tobakk, 2 ruller skråtobakk, salt etc.
|