Rullesteinsfjærer

Avsetninger under og etter siste istid.

Under den siste istiden (11 000 år siden) var hele Skandinavia og noe av kontinentet til like sør for Berlin isdekket. Disse ismengdene førte med seg svære mengder løsmateriale.  Da isen forsvant ble løsmassene liggende igjen. I dalfyllinger kan tykkelsen av lagene være store. Materiale som var transportert under isen ble i noen grad avrundet og størrelsen på steinene kan variere sterkt.

"Unge geologer" på vei opp til "Vetten". Denne sprekkdannelsen i bergmassen viser klart at isens kraftretning har vært noenlunde fra øst til vest over Sandsøya. Det betyr at løsmassene som er tilført øya er fra "Innlandet", eller kanskje fra gullholdige bergmassiver enda lenger øst..  Da det for en tid tilbake ble funnet gull i leirmassen under en bolig i Harstad, var det selvsagt av interesse å finne ut hvorfra gullet var kommet. Innehaveren av boligen var selv en ivrig mineralsamler og fattet mistanke til sammensetningen av leirlaget. Da boligen låg like ved sjøkanten mot øst, var muligheten liten for større gullfunn.

Parti fra Nordsand.  Disse løsmaterialene er fraktet med isen og bearbeid noe vidre av sjøen.

Også på østsiden av Sandsøya i Lille- og Store Moldvik er det tilsvarende rullesteinsfjærer med

stein som ikke stammer fra de løse kalksteinsbergene i dette området.

Løsmaterialet i rullesteinsfjærene består normalt av hårde bergarter som kvartsitter. Den "flate"

steinen nede og midt på bildet stammer fra en fylitt med store mengder røde granater.

Disse har ikke tålt medfarten og den fine krystallformen har gått tapt. Ei lav midnattsol har gitt

steinene en "glødende" glans.