Sandsøy bonde- og småbrukerlag.
( Endrer navn i 1949 til Sandsøy småbrukerlag.)
At organisasjonslivet blomstret på Sandsøya i årene etter 1945 er også stiftelsen av Sandsøy Bonde- og småbrukerlag et eksempel på. Stiftelsesmøtet fant sted på Folkvang 25.11.1946. Som første formann ble valgt Ditlef Wibe Iversen. Til styret for øvrig ble valgt Andreas Lockert, Odd Slagstad, Sverre Kildal og Johan Molin. Henry Fjellbu og Reginius Steinheim ble valg til revisorer. I påfølgende styremøte velges Sverre Kildal til nestformann, Johan Molin til kasserer og Odd Slagstad til sekretær.
.jpg)
Agronom Ditlev Wibe Iversen, f. 19/3 1908.
I mønsterloven for lokale bonde- og småbrukarlag står det om formålet mellom annet at medlemmene vil gjennom laget fremme sine økonomiske interesser, styrke småbrukerorganisasjonen og medvirke til å oppnå bedre livsvilkår for småbrukerstanden. Praktisk fagopplæring gjennom foredrag, ordskifte, skrifter, kurser, studieringer skal være ett av midlene for å nå disse målene. Andre tiltak kan være samvirketiltak og praktisk samarbeid ellers gjennom lokale innkjøpslag, driftskredittlag, trekk-kraft- og redskapslag osv.
Ut fra dette er det ikke overraskende at på ett av de første møtene fremmer Johan Molin forslag om å opprette redskapslag. Det er mulig at det er dette som i neste omgang fører fram til stiftelsen av Sandsøy maskinlag og innkjøp av den første traktoren til øya. Vi vet også at på dette tidspunkt stiftes Sandsøy driftskredittlag. Kjøpelag ble ikke dannet. ”Vi finner det derfor ikke for tiden hensiktsmessig å danne et slikt lag” står det i et møtereferat fra 1948.
Laget skulle gjennom foredrag arbeide for fagopplæring og en ser av møteprotokollene at det med ulike mellomrom inviteres foredragsholdere. På møtet 26.oktober 1947 er det foredrag med avdelingssjef K. Langesæther fra Nord-Norges Salgslag. Tema er organisasjonsmessige og omsetningsmesssige spørsmål. (Langesæther besøker også senere laget). Sverre Kildal holder foredrag om kulturbeite. På samme møte, der for øvrig medlemmer fra hele kommunen var innbudt, ble det valgt representant fra kommunen til å representere kommunen på årsmøtet i Nord-Norges Salgslag. Valgt ble Sverre Kildal med Reidar Øvergaard som varamann. Som tillitsmann for salgslaget ble valgt Johan Molin. Fra dette møtet må også tas med at det ble utdelt diplom fra Troms landbruksselskap til Nils Henriksen og Reidar Øvergaard. Valg av representant/utsending til årsmøtene i Nord-Norges Salgslag og til årsmøtene i landbruksselskapet er for øvrig en årviss foreteelse. Her var det alltid et samarbeid med Bjarkøy og Fenes og Skjellesvik bonde-og småbrukerlag.
Av møtereferatene fremgår at laget har forslagsrett for kommunestyret ved valg av jordstyre. I møtet 25. mars 1948 står om denne sak at en tiltrer forslaget fra Fenes og Skjellesvik småbrukerlag. ”Videre tillater en seg å foreslå for herredstyret at det ansettes sekretær, dog ser en helst at denne stilling kombineres med formannsstillingen i jordstyret” Laget jobber i denne perioden med å få til en sauemerkebok og i tilknytning til saueholdet, blir også hundeplagen på øya debattert. Vedtak i laget på møtet 31. okt.1948 er at: ”Det blir oppsatt plakater med kunngjøring om lovparagrafen angående båndtvang for alle hunder, samt opplysning om at en hund kan avlives når den påtreffes herresløs i terrenget.” I 1949 arbeides det med å få til et hovslagerkurs på øya. Det søkes også om at det må avholdes røkterkurs. For året 1950 velges Odd Slagstad til formann. Han blir også gjenvalgt i 1951. Senere formenn i laget er Sverre Kildal, Olai Olaisen og Johan Molin.
Av helt konkrete saker laget jobber med i perioden rundt 1950 er minstestørrelsen på potet ved levering. Man ønsker at Troms Bonde- og småbrukarlag skal gå inn for å ”utvirke dispensasjon for Nord-Norges vedkommende når det gjelder minstestørrelsen på potet dyrket i vår landsdel.” Det blir sendt skriv til Nord-Norges Salgslag om å få størrelsen på poteter i Nord-Norge satt til 35 mm maskevidde for Gullauge og småvoksen sorter og 40 mm maskevidde for andre sorter. Av møtereferatene går ikke fram om man vinner fram med dette kravet.
Utover på 50-tallet synes det som om aktiviteten i laget avtar. Det avholdes få møter, og det er gjerne valg av utsendinger til fylkesårsmøter i ulike bondeorganisasjoner som drøftes. Siste møtereferat er fra 1960. Da hadde laget 6 medlemmer. Men for årsmeldingen fra 1960 må tas med at laget dette året hadde hatt et tre dagers foredragskurs av fylkesagronom Skaland. ”Dette kurset hadde stor tilslutning og hadde stor betydning med hensyn til foring av husdyr. Etter kurset fikk vi startet Sandsøy kontrollag, som er kommet i sving fra 1.okt.”
Oppsummering.
Dannelsen av Sandsøy Bonde- og småbrukerlag i 1946 er ett eksempel i rekken av mange på at det drives svært godt og aktivt innenfor jordbruket på øya i perioden etter 1945. Gjennom sin aktivitet bidro laget uten tvil til utviklingen. Gjennom foredrag ble fagkunnskapen høynet. Deltakelser på diverse av bondeorganisasjonenes fylkesmøter var på samme måte verdifull. Laget var en del av en større interesseorganisasjon og kunne derfor også komme med innspill/påvirke beslutninger til fordel for sine medlemmer. Et eksempel på det kan være saken om leveringsstørrelse på potet. Som en liten kuriositet avslutningsvis kan en ta med at tidens kjønnsrollemønster klart avspeiler seg i medlemsmasse og tillitsverv. Svært mange av brukene på øya, som ellers i landsdelen, var såkalte kombinasjonsbruk. Det var kona som oftest hadde ansvaret for driften av gården i fiskesesongene, og det vil si store deler av året. Likevel er ingen av medlemmene i driftskredittlaget, i maskinlaget, i småbrukerlaget kvinner. Et unntak er at Helma Molin blir valgt til styremedlem i småbrukerlaget i 1960, for øvrig siste styremøte i laget.